Derfor dør insektene

40 prosent av verdens insekter er truet av utryddelse. Det er i all hovedsak vår skyld. Nå er det på tide å hjelpe dem. Det kan både du og jeg gjøre.

Død honningbie
Foto: Per Ingvar Rognes / NRK

Det er gode grunner til å like insekt. De bestøver blomster som gir oss frukt, nøtter, bær og sjokolade.

De rydder og forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. Og de er mat for andre dyr.

Neste gang du synes et insekt er irriterende, tenk på at denne dyregruppen har vært på kloden siden lenge før dinosaurene. De fortjener litt respekt bare for det, spør du meg.

Fra boken "Insektenes planet" av Anne Sverdrup-Thygeson.

Dramatisk nedgang

Insektene har vært på kloden i 479 millioner år og sett dinosaurene både komme og gå.

Anne Sverdrup-Thygeson

Anne Sverdrup-Thygeson har skrevet flere bøker om insekt.

Foto: Gisle Bjørneby / NMBU

Men nå sliter de.

– Vi mangler globale data, men en rekke enkeltstudier peker på en tydelig, til dels dramatisk nedgang i bestandene, sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er professor i bevaringsbiologi ved NMBU.

Konsekvensene av store reduksjoner av insekter er vanskelige å forutse og potensielt katastrofale.

Fra rapporten Nasjonal overvåkning av insekter. / https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2583168

Asfalt, gjengroing og monokultur

– Den største trusselen er at vi ødelegger insektenes leveområder, sier Sverdrup-Thygeson.

Vi bygger byer, veier og driver intensivt jordbruk og skogbruk. Det fører til at naturmangfoldet reduseres og at økosystemer blir svekket eller ødelagt. Blomsterengene forsvinner.

– Det er også mindre arealer med naturskog, der gamle og døde trær får fylle sin rolle som drabantbyer for insektmangfold.

Sammensatt

Det er også andre grunner til at insekt dør. Vi bruker sprøytemidler, vi forurenser, vi innfører arter som både konkurrerer ut lokale arter og som kan spre smitte og parasitter.

Klimaendringer fører også til at arter forflytter seg og at planter kan blomstre til «feil» tid for insektene.

I praksis virker flere faktorer sammen over tid, og dette gjør det vanskelig å peke på enkle sammenhenger. Det er derfor stort behov for mer kunnskap.

Vi vet lite om hvordan dette har endret seg over tid i Norge.

Humle på barnehånd

Humler bruker så mye krefter når de flyr at de må spise hvert 40. minutt.

Foto: blackjake / Getty Images

Vi kan hjelpe

Likevel er det mye vi kan gjøre. Entusiasten Sverdrup-Thygeson er klar på hva hver og en av oss først og fremst må gjøre.

– Snakk pent om dem og gi dem kred for at de faktisk redder livet ditt litt hver dag. ​​​​Se på insekter sammen med unger, vær nysgjerrig og lær deg mer om dem.

Et populært råd er å ikke gjøre noen ting.

Nærmere bestemt la en del av hagen din stå urørt slik at enkelte ville blomster kan slå rot. Og la gjerne litt kvist og løv bli liggende. Det gir både mat og husly til insektene.

Unngå bruk av gift.

Du kan også dyrke en blomstereng med planter som blomstrer gjennom hele sommeren. En slik blomstereng trives best i næringsfattig jord, så den må ikke gjødsles.

Hummel voller Bl�tenstaub

HUMLE DEKKET AV POLLEN: Den hårete kroppen til humler er perfekt for å frakte pollen fra blomst til blomst.

Foto: herculaneum79 - Fotolia

Du kan også engasjere deg i frivillige organisasjoner og bry deg om hvordan fellesarealer der du bor brukes.

– Stem frem politikere som skjønner at vi må sikre artene for å sikre vår egen fremtid, sier Sverdrup-Thygeson til slutt i denne omgang.