Om noen år kan biffen du legger på grillen, komme fra laboratoriet og ikke fra ei ku. Den vil være dyrket fram i store tanker og være et produkt av den nye kjøttindustrien.
Det er visjonen Stig Omholt, professor ved Center for Integrative Genetics (Cigene) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), jobber for å virkeliggjøre. Han leder en internasjonal forskergruppe som vil utvikle et alternativ til husdyrproduksjon.
- Ikke kunstig
Professor Stig Omholt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap
- Det vil ikke bli en kunstig biff. Det er helt ordinære biologiske prosesser som ligger bak, sier Omholt.
Prosessene han snakker om er likevel ganske fjerne fra dagens husdyrproduksjon. Tanken er at vi skal effektivisere matproduksjonen gjennom å dyrke fram bare de delene av dyret vi trenger. I stedet for å ale opp hele dyr og forkaste bein, skinn og tarmer, vil forskeren kun lage den maten forbrukerne vil ha.
Biffreaktor
Produksjonslinjen starter med å dyrke stamceller. Dette er urcellen i kroppen vår som kan utvikles til en hvilken som helst annen celle. I framtidas kjøttfabrikker er det muskelceller forskerne vil framstille. Siden vil muskelcellene bli oppmuntret til å danne muskelfibre.
I neste tank skal muskelfibrene bygges lag på lag og etterhvert bli til en høy, fin biff.
- Kjøttet som produseres vil nok i første omgang være aktuelt å bruke i hamburgere og kjøttfarse, mener Omholt, men ser ikke bort fra at de med tida vil kunne servere indrefilet basert på industrielt framstilt kjøtt.
Effektivt og dyrevennlig
Animasjon av kjøttreaktor
Ifølge Omholt vil den industrielle kjøttproduksjonen være langt mer tidseffektiv enn tradisjonelt husdyrhold.
- Jeg vil tippe at det vil ta cirka tre uker før vi kan hente ut en ferdig biff, sier han og henviser til at det er bare en brøkdel av tida i forhold til de fem månedene det tar fra en gris blir født til den slaktes.
Animasjon av kjøttceller
- Kanskje blir dette også mat som vegetarianere kan spise, mener Omholt og peker på at kjøttet blir framstilt "without brain or pain". Dermed trenger ikke dyrevenner å bekymre seg over at liv er gått tapt, eller at dyret har hatt et miserabelt liv.
Foret opp på gass
En form for næring vil være nødvendig for å få laboratoriecellene til å vokse, og Omholt mener metangass fra Nordsjøen er det beste alternativet.
Små bakterier som spiser metan produserer encelle-proteiner som igjen blir næring i kjøttreaktorene.
- Dette er en teknologi som er moden og klar til å brukes, men vi håper på sikt å kunne gå over til et fornybart altenativ, sier han.
