Et internasjonalt forskerteam har funnet sedimentrester av aske fra brent gress, løv og benrester i hulen Wonderwerk i Sør-Afrika.
Forskerne har datert restene til over én million år tilbake i tid.
Sedimentrestene ble funnet 30 meter inne i Wonderwerk. Asken hadde ujevne kanter, noe som ifølge forskerne beviser at materialet ble brent inni hulen. Hvis asken opprinnelig hadde kommet utenfra og blitt blåst inn, ville kantene på asken blitt slitt bort av vinden.
At funnet er gjort dypt inne i en hule, gjør det unikt. Da kan nemlig ikke lynet ha satt fyr på materialene.
– Dette er det tidligste beviset vi har for at menneskene brukte denne revolusjonerende teknologien, sier forskerne bak funnet.
Ifølge Nature advarer imidlertid noen eksperter om at det trengs mer bevis for å si at mennesker brukte ild jevnlig på dette tidspunktet.
Slik kan en Homo erectus-familie ha sett ut. Dette er et diorama fra National Museum of Indonesia i Jakarta. Dette skal forestille en familie som levde i Sangiran for 900.000 år siden. Homo erectus betyr 'oppreist mann'.
Illustrasjon: National Museum of Indonesia, Jakarta- Les også:
- Les også:
Tidlig homo erectus kan ha brukt ild
– Funnene anslår at menneskenes forfedre så langt tilbake som Homo erectus kan ha utnyttet ild som en del av livet sitt, sier Michael Chazan til Physorg.
Chazan er arkeolog og antropolog på University of Toronto. Utgravningen i Wonderwerk-hulen ble ledet av University of Toronto og Hebrew University.
Arkeoloigteamet lette etter også etter rester av flaggermusavføring. Nature skriver at store mengder av råtten guano nemlig kan bli varmt nok til å plutselig slå gnister. Forskerne fant imidlertid ikke spor etter dette.
– Det fikk oss til å konkludere med at ilden var tent på av mennesker, sier Francesca Berna, arkeolog ved Boston University.
Trond Lødøen, arkeolog ved Universitetet i Bergen, er ikke helt overbevist om dette.
– Dateringen kan være feil, forrurenset, blandet med naturlig trekull og så videre, sier han til NRK.no.
– På den annen side er det jo nettopp slik vi stadig får ny kunnskap. Gjennom målrettede undersøkelser hvor vi setter spaden i jorden og gjør analyser av jordsmonnet, hele tiden på nye steder.
Hvis det kommer flere tilsvarende dateringer fra andre steder i nærområdet, mener Lødøen det utgjør et klart mønster verdt å bygge videre på.
- Les også:
- Les også:
Ilden viktig historisk skritt
Rapporten om funnene ble publisert i Proceedings of the National Academy of Science 2. april.
Wonderwerk-hulen ligger rett ved utkanten av Kalahari-ørkenen, og har vært et yndet utgravningsmål for arkeologer siden midten av 1940-tallet.
Hulen er 139 meter dyp, og inneholder bevis for at mennesker begynte å bo her for nesten to millioner år siden.
– Det er ingen tvil om at oppdagelsen av ild utgjorde et viktig vendepunkt i menneskenes historie, sier forskerteamet.
Det å steke eller koke maten gjør den lettere å tygge og fordøye. De første menneskene som klarte denne kunsten, kunne derfor få mer energi ut av samme mengde mat som tidligere. De kunne også bruke mindre tid på å få tak i mat.
Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å datere nøyaktig når menneskene tok dette skrittet.
