Mannen bak håndvasken ble latterliggjort selv om han reddet liv

Utallige ganger i løpet av de siste månedene har vi fått beskjeden om å vaske hendene – om og om igjen. Og da grundig med såpe i minst 20 sekunder.

Kanskje er såpe og vann ett av de rimeligste og mest effektive tiltakene vi har mot smittespredning i dagens samfunn. Og det er helt klart et viktig middel i kampen mot korona.

Men slik har det ikke alltid vært.

I 1840 mistet nemlig legen Ignaz Semmelweis jobben sin fordi han insisterte på å innføre håndvask som et tiltak på sykehuset der han jobbet.

– Historien og skjebnen til Semmelweis er veldig interessant. Hans logiske konklusjon viser hvor dumme vi mennesker kan være, sier fylkeslege i Trøndelag, Jan Vaage.

«Mødrenes frelser»

For håndvaskens historie handler først og fremst om den ungarske legen Ignaz Semmelweis. Han har i ettertid blitt kjent som «mødrenes frelser» fordi hans geniale idé reduserte dødeligheten blant nybakte mødre.

Semmelweis var i ung alder ansatt som lege ved et sykehus i Wien. På dette sykehuset hadde de to ulike fødeavdelinger. En for de rike kvinnene, som ble ivaretatt av legene, og ett for de mindre velstående. De måtte ta til takke med jordmødre.

Men samme hvor god pleie de velstående fruene fikk, så døde mange flere under legenes behandling. Årsaken som ble oppgitt, var barselfeber.

Dette var noe Semmelweis la merke til og som en god vitenskapsmann, gjennomgikk han ulike teorier på hvordan dette kunne ha seg.

Kanskje fikk de finere fruene feber fordi det var mannlige leger som behandlet dem? Eller var det fordi presten bare besøkte noen av de fødende? Hva med klokken som kun ringte på den ene avdelingen?

Men selv om både prest og klokke ble fjernet, hjalp det lite på dødsstatistikken.

Svaret fant han, overraskende nok, blant menneskelik og kadaver.

Fra lik til fødende mødre

Semmelweis levde i ei tid hvor man hadde lite informasjon om bakteriefloraen. Noe denne historien bekrefter.

Det hadde seg nemlig slik at legene som hadde ansvaret for de fødende mødrene også utførte likobduksjoner. Dette gjorde de i forkant av besøkene ved barselavdelinga. Det de også «glemte» var å vaske hendene mellom arbeidsoppgavene.

Dermed gikk de fra å ha hendene i døde mennesker til fødende kvinner.

Etter at Semmelweis hadde dratt denne konklusjonen innførte han håndvask ved sykehuset, og ikke så overraskende sank dødsraten betydelig. Men dette ga ikke den ungarske legen noen høy status blant sine egne.

Semmelweis ble mer eller mindre latterliggjort for sin teori, da ingen mente den kunne bevises.

I 1865 fikk den ungarske legen et sammenbrudd og ble lagt inn på sinnssykehus. Han døde kort tid etter i en alder av 47 år.

Det var først mange år etter hans død at Semmelweis sitt arbeid fikk anerkjennelse – og man kan tenke seg hvordan verden ville sett ut uten en god såpevask i 2020.

– Uten det fokuset vi har hatt på håndhygiene i Norge den siste tiden, så hadde nok smittesituasjonen sett annerledes ut for vår del, sier Vaage.

– Kunne endret sykefraværet

Fylkeslegen mener generelt samfunnet vårt kunne sett annerledes ut, om fokuset på håndvask hadde vært like stort året rundt.

– Det man ser er jo at andre sykdommer uteblir. I år så vi en brå slutt på influensasesongen på grunn av håndvasken i forbindelse med korona. Under svineinfluensaen, da hygienen også var svært god, fikk vi en kraftig reduksjon av omgangssyken i skoler og barnehager.

– Hvorfor er en god håndvask så vanskelig å gjennomføre daglig?

– Jeg tror det er en blanding mellom latskap, travelhet og at man ikke ser bakteriene. Dersom vi hadde vært bedre på dette så hadde det gjort noe med sykefraværet i landet, fastslår fylkeslegen.