Innsida av et neandertalerkranium sier professor Ralph Holloway et og annet om hjernen til vår nære slektning. Holloway, som arbeider ved Columbia University, er spesialist på oldtidshjerners anatomi. Ved å lage et avtrykk av innsida av kraniet, har Holloway studert formen på det som en gang fylte hjernekassen. Han har funnet ut at neandertaler-hjernen er 20 prosent større enn hjernen til det moderne mennesket. Men mye tyder likevel på at de to hjernene er ganske like.
Kunne neandertalerne snakke?
Neandertalerens stemmeorgan undersøkes nøye. Foto: BBC
At det moderne mennesket kunne snakke har vært av avgjørende betydning helt siden våre forfedre utvandret fra Afrika. For å finne ut om neandertalerne hadde et talespråk, må området rundt det lille beinet som kalles tungebeinet undersøkes nøye. I dag finnes det kun et kjent tungebein som kommer fra en neandertaler.
Matematisk ligning gir svar
Ved å ta en rekke bilder av strupene på levende mennesker, får man etter hvert et detaljert bilde av hvordan strupen er formet og hvordan tungebeinet er plassert sammen med andre knokler. Professor Bob Franciscus ved University of Iowa har utviklet en matematisk ligning ut fra disse dataene som er brukt til å lage en modell av det moderne menneskets stemmeorgan. Ved å sette målene fra neandertalerskjelettet inn i den samme ligningen, fikk han dermed en modell av neandertalerens stemmeorgan. Det er liten tvil om at denne menneskearten hadde en anatomi som gjorde dem i stand til å snakke.
Ikke så primitive likevel
Neandertalernes spyd testes også i laboratoriet. Foto: BBC
At neandertalerne var i stand til å snakke med hverandre, slår sprekker i oppfatningen om at de var primitive apemennesker. Men dette kan likevel ikke forklare hvorfor neandertalerne plutselig ble utryddet.
De var meget godt tilpasset det kalde miljøet i Europa. Men da klimaendringene kom, fikk neandertalerne problemer. Klimaet kunne skifte radikalt bare i løpet av noen tiår, noe som førte til at neandertalernes jaktområde, skogen, døde ut. Dermed ble de tvunget ut i åpne lanskapsområder. For en bakholdsjeger som neandertaleren, ble dette skjebnesvangert. Spydene, som ikke var konstruert for å bli kastet, var nytteløse.
Moderne mennesker med andre spyd
De første moderne menneskene som inntok Europa, hadde med seg et mye lettere spyd som kunne kastes. I tillegg var homo sapiens både hurtigere og smidigere, noe som ga klare fordeler på åpne områder. Det hadde med andre ord ikke vært redning nok for neandertaleren å ta i bruk ny teknologi som kom med det moderne mennesket.
Det indre øret
Modell av det indre øre hos neandertalerne. Foto: BBC
Tidligere studier av dyr har vist at størrelsen på buegangene i det indre øret sier noe om hvor rask og smidig dyret er. Professor Fred Spoor ved University College London har funnet ut at det moderne mennesket har relativt store bueganger, noe som peker mot at vi er raske og livlige vesener. Da han undersøkte det indre øret hos neandertaleren, fant han derimot at buegangene her var klart mindre - ikke bare sammenlignet med moderne mennesker, men også sammenlignet med mer primitive forfedre. Dette kan tyde på at trekk ved neandertalerne ga dem en perfekt tilpasning til det kalde klimaet. Men da klimaet endret seg, havnet neandertalerne i en evolusjonsmessig blindgate.
