Hvor skal vi lete?
Kan hende befinner sjela seg i kroppen vår. Men i dag kan vi bytte ut både armer og bein, til og med hjertet kan bli transplantert, uten at vi blir en annen person av den grunn. Den eneste kroppsdelen vi ikke kan erstatte uten å skifte identitet, er hodet.
Med en ny hjerne - ville vi trolig også få en ny sjel. Men sjøl om hodet er et avgrenset område, består hjernen vår av 130 milliarder nerveceller, og en million milliard kontaktpunkter mellom disse nervecellene. Så hvor, blant dette konglomeratet av informasjon og nettverk, er det mest sannsynlig at sjela vår er?
Konglelegemet et villspor
Kan sjela ligge i konglelegemet? Foto:NRK
Filosofen René Descartes tenkte som så at sjela vel måtte være midt inni hjernen et sted. Så han lette, og fant en liten struktur som lå vakkert plassert i dypet av hjernen. Der mente Descartes atsjela lå.
Men akk så feil han tok. Descartes hadde ingen muligheter til å vite hva det var han hadde funnet. I dag vet vi at det var konglelegemet. Der produseres hormonet melatonin, som bl.a. regulerer døgnrytmen, og vi kan definitivt utelukke at det er her sjela ligger.
Hjernen har tre hoveddeler
I hovedsak består hjernen av tre deler: Storehjernen, lillehjernen og hjernestammen. Nerveforbindelser går som gigantiske motorveier mellom disse hovedområdene, og internt mellom de enkelte mindre områdene. Hvor, i dette mylderet av hjerneområder og nerveforbindelser, er det mest sannsynlig at vi finner sjela?
Kanskje våkenhetssenteret?
Like over ryggmargen, i hjernestammen, sitter et senter som regulerer hvor bevisste vi er. Dette senteret styrer om hjernen er oppe og går, eller om den er i en sovende tilstand hvor vi er mer ubevisste. Men etter hva vi vet nå, er det ingen ting som tyder på at sjela vår sitter her. Det er mer som en av-på bryter for hjernens aktivitet.
Lillehjernen?
Ligger sjela overhodet i hjernen? Foto: NRK
Neppe. Skjønt det er mange meninger om hva som foregår i lillehjernen. Er det ikke her at beslutningene tas? Lillehjernen antar vi er viktig for å hjelpe storehjernen med å bearbeide informasjon. Både lillehjernen og flere områder dypere inne i hjernen tar imot informasjon fra storehjernen, bearbeider data, og sender den bearbeidede informasjonen tilbake til storehjernen.
Det er holdepunkter for at lillehjernen er spesielt viktig for å koordinere bevegelser. Enten vi utfører fine bevegelser med fingre og hender, eller vi klatrer i en stige, er det sannsynlig at lillehjernen medvirker til at styringen av musklene våre blir så god som mulig. Men det er storehjernen som sender ut de endelige kommandoene.
Bak pannebrasken?
Professor Jan Bjålie ved UiO leter og leter Foto: NRK
Nå begynner vi å nærme oss noe. Professor Jan Bjålie, ved Senter for molekylærbiologi og nevroforskning ved Universitetet i Oslo, sier det er i de fremre områdene av storehjernen, at det vi kaller høyere mental aktivitet skjer. Det er også her vi planlegger hva vi skal gjøre.
Men er det her alle beslutninger tas, og er det her sjela vår er? Nei, mener Bjålie, sjela kan ikke finnes utelukkende i den framre del av hjernen.
Hjernebarken!
Helt ytterst, mot overflaten av storehjernen, snor hjernebarken seg fram og tilbake. Fra det enorme nettverket som hjernebarken utgjør, får resten av hjernen og kroppen beskjed om hva som skal skje. Hit kommer massive mengder informasjon, som blir behandlet, sortert og vurdert - og her blir beslutningene fattet. Her er viljen vår.
Hjernebarken har mange spesialiserte områder, men det er ikke mulig å si at ett enkelt område ER sjela.
Så, med den kunnskapen vi har i februar 2004, må vi anta at det er mest sannsynlig at menneskets sjel befinner seg i hjernebarken, nærmere spesifisert i nettverket mellom de ulike områdene i hjernebarken.
Så får historien vise om vi går i fella til Descartes ...
I Schrödingers katt torsdag 19. februar kl. 19.30