Richards, som er genforsker ved Universitetet i Huddersfield i England, har gjennom flere år arbeidet med prøvene. Ledetråden hans har vært en liten del av arvematerialet- nemlig mitokondriene. De fungerer som kraftstasjonen i alle celler- og finnes hos både kvinner og menn. Imidlertid er arvegangen slik at mitokondriene arves kun fra mor- fordi fars mitokondrier dør rett etter befruktningen. Denne arvelinjen har Richards brukt for å gå tilbake i tid. Gjennom mutasjoner i mitokondriene, som skjer relativt regelmessig, kan de brukes som en slags molekylær klokke. Mutasjonene blir med andre ord en veiviser tilbake i tid, og er med på å danne et europeisk slektstre der stammen er våre felles forfedre.
Bonde eller jeger?
Et stort spørsmål både blant arkeologer og genforskere har vært om vi som lever i Europa idag stammer hovedsaklig fra de første innvandrene som kom for ca 40.000 år siden eller om vi først og fremst er etterkommere av dem som bragte med seg jordbruket til Europa for omlag 8.000 år siden. Mange har ment at revolusjonen som landbruket skapte også førte til at det opprinnelige fangst-og jegerfolket ble drevet bort, og til slutt ble et klart mindretall.
Martin Richards konkluderer med at det store flertall av dagens europeere stammer fra innvandringer som skjedde midt imellom landbruksrevolusjonen og de første innvandringene for 40 000 år siden.
Skandinaver og baskere er anderledes
Men det finnes noen unntak- skandinaver og baskere har aner lengre tilbake i steinalderen enn folk flest i Europa. Blant disse folkegruppene finnes så godt som ingen spor etter landbruksfolket som inntok verdensdelen for 8.000 år siden. Richards mener dette kan forklares med at landbruket ble introdusert her mye seinere enn ellers i Sentral-Europa. Det kan også peke mot at jeger-og fangstkulturen fungerte godt- at det var nok mat til alle, og at man rett og slett ikke behøvde landbruket i samme grad som i Mellom-Europa der folketallet i en periode økte relativt sterkt.
Genarkelologi ennå på startstreken
Metoden som Martin Richards har brukt, nemlig å se på mitokondriene i arvematerialet, er en mulighet å bruke for genforskere som arbeider med folkevandringer og menneskets utvikling. Metoden har vært i bruk i en del år, men har siden blitt supplert med andre metoder. Variasjonene i y-kromosomet, som ser på mannens arvelinje, har i de siste åra blitt en nøkkel og referanse til tidligere forskningsarbeid der mitokondriene er brukt som analysemetode.
Men ennå er genarkelogien bare såvidt født. Martin Richards tror at det i nær framtid vil komme nye og bedre metoder innen genteknologien som vil være i stand til å gi forskerne mer presise og detaljerte svar om hvem vi stammer fra.
Av Kari Hustad
Schrödingers katt torsdag 15. februar kl. 20.15
