• Nyheter
  • Sport
  • Kultur
  • Humor
  • Distrikt

Nyheter

  • Nyhetssenter
  • Norge
  • Urix
  • Kultur
  • Livsstil
  • Viten
  • Dokumentar
  • Ytring
  • NRK Sápmi
  • NRK Kvensk

Sport

  • Sportsnyheter
  • Resultater
  • Sendeplan
  • Videoklipp

Distrikt

  • Agder
  • Innlandet
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Oslo og Viken
  • Rogaland
  • Troms og Finnmark
  • Trøndelag
  • Vestfold og Telemark
  • Vestland

Temasider

  • NRK Humor
  • NRK Mat
  • NRK Skole
  • NRKbeta

Info

  • Hjelp
  • Informasjon
Logg inn

Viten

Hvem stammer vi fra?

Martin Richards

Martin Richards

For å finne ut hvem dagens europeere stammer fra, har genforsker Martin Richards tatt utgangspunkt i nålevende mennesker. Gjennom prøver tatt fra munnen til tusenvis av europeere spoler han seg 40.000 år tilbake.

Publisert 15.02.2001, kl. 10.24
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 15.02.2001, kl. 10.24

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Richards, som er genforsker ved Universitetet i Huddersfield i England, har gjennom flere år arbeidet med prøvene. Ledetråden hans har vært en liten del av arvematerialet- nemlig mitokondriene. De fungerer som kraftstasjonen i alle celler- og finnes hos både kvinner og menn. Imidlertid er arvegangen slik at mitokondriene arves kun fra mor- fordi fars mitokondrier dør rett etter befruktningen. Denne arvelinjen har Richards brukt for å gå tilbake i tid. Gjennom mutasjoner i mitokondriene, som skjer relativt regelmessig, kan de brukes som en slags molekylær klokke. Mutasjonene blir med andre ord en veiviser tilbake i tid, og er med på å danne et europeisk slektstre der stammen er våre felles forfedre.

Bonde eller jeger?

Et stort spørsmål både blant arkeologer og genforskere har vært om vi som lever i Europa idag stammer hovedsaklig fra de første innvandrene som kom for ca 40.000 år siden eller om vi først og fremst er etterkommere av dem som bragte med seg jordbruket til Europa for omlag 8.000 år siden. Mange har ment at revolusjonen som landbruket skapte også førte til at det opprinnelige fangst-og jegerfolket ble drevet bort, og til slutt ble et klart mindretall.

Martin Richards konkluderer med at det store flertall av dagens europeere stammer fra innvandringer som skjedde midt imellom landbruksrevolusjonen og de første innvandringene for 40 000 år siden.

Skandinaver og baskere er anderledes

Men det finnes noen unntak- skandinaver og baskere har aner lengre tilbake i steinalderen enn folk flest i Europa. Blant disse folkegruppene finnes så godt som ingen spor etter landbruksfolket som inntok verdensdelen for 8.000 år siden. Richards mener dette kan forklares med at landbruket ble introdusert her mye seinere enn ellers i Sentral-Europa. Det kan også peke mot at jeger-og fangstkulturen fungerte godt- at det var nok mat til alle, og at man rett og slett ikke behøvde landbruket i samme grad som i Mellom-Europa der folketallet i en periode økte relativt sterkt.

Genarkelologi ennå på startstreken

Metoden som Martin Richards har brukt, nemlig å se på mitokondriene i arvematerialet, er en mulighet å bruke for genforskere som arbeider med folkevandringer og menneskets utvikling. Metoden har vært i bruk i en del år, men har siden blitt supplert med andre metoder. Variasjonene i y-kromosomet, som ser på mannens arvelinje, har i de siste åra blitt en nøkkel og referanse til tidligere forskningsarbeid der mitokondriene er brukt som analysemetode.

Men ennå er genarkelogien bare såvidt født. Martin Richards tror at det i nær framtid vil komme nye og bedre metoder innen genteknologien som vil være i stand til å gi forskerne mer presise og detaljerte svar om hvem vi stammer fra.

Av Kari Hustad

Schrödingers katt torsdag 15. februar kl. 20.15

Lenker

  • Martin Richards Web-side
  • Artikkel i Scientific American
  • Artikkel i Scientific American
Publisert 15.02.2001, kl. 10.24
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Medisin og genforskning

Små prøver av tykktarmskreft som vokser.

Slik skal kunstig intelligens gi bedre behandling for kreftpasienter

Therese Søiland prøver spesial-bh i forkant av brystoperasjonen.

Den livsfarlige arven

Mer om: Medisin og genforskning

Arkeologi, historie og antropologi

This undated handout photo shows a dated pig painting at Leang Tedongnge in Sulawesi, Indonesia. - Archaeologists have discovered the world's oldest known cave painting: a life-sized picture of a wild pig that was made at least 45,500 years ago in Indonesia. The finding was described in the journal Science Advances on January 13, 2021, and also provides the earliest evidence of human settlement of the region. Co-author Maxime Aubert of Australia's Griffith University told AFP it was found on the island of Sulawesi in 2017 by doctoral student Basran Burhan, as part of surveys the team was carrying out with Indonesian authorities. (Photo by Maxime AUBERT / GRIFFITH UNIVERSITY / AFP) / RESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT "AFP PHOTO /MAXIME AUBERT/GRIFFITH UNIVERSITY/HANDOUT" - NO MARKETING - NO ADVERTISING CAMPAIGNS - DISTRIBUTED AS A SERVICE TO CLIENTS / TO GO WITH AFP STORY BY ISSAM AHMED - "Archaeologists find oldest known cave painting in Indonesia"

Gjekk inn i hole – gjorde spektakulært funn

Mer om: Arkeologi, historie og antropologi

NRK anbefaler

Skrev testamente og avskjedsbrev: – Jo større Tix ble, jo mer visnet Andreas

Ruben mørbanket i Bodø fengsel: – Jeg var bombesikker på at jeg skulle dø

Flere nyheter fra Viten

Dette er et av bildene som ligger blant filene på nettstedet The Black Vault.

CIA har offentliggjort flere millioner hemmelige ufo-dokumenter

Tonje Larsen

En ekstra sjekk av celleprøven kan ha redda livet til Tonje

Berit Skralthaug på sykehuset

Berit er en av mange som blir rammet: – Hver eneste feil som blir gjort, er én for mye

Nyttårsaften 2019/2020

Kanskje kan vi takke en klumsete kokk, en fengslet munk og Napoleon for fyrverkeriet

Ubirajara jubatus er en nyoppdaga dinosaur i Brasil. Den har et helt unikt utseendet.

Ny dinosaurart forbløffer med sitt unike utseende

Små prøver av tykktarmskreft som vokser.

Slik skal kunstig intelligens gi bedre behandling for kreftpasienter

NRK

  • Kontakt NRK: 23 04 70 00
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.


Nyhetstips 03030 Nyhetsbrev

Kontakt

  • Om NRK
  • Kontakt NRK
  • Lisens
  • Publikum i NRK
  • Delta i NRK-programmer
  • Jobb i NRK
  • Presse

Hjelp

  • Brukerstøtte
  • Tilgjengelighet
  • Personvern
  • Informasjonskapsler (cookies)

Tjenester

  • Yr
  • NRK Skole

Produksjon

  • Eksterne produksjoner
  • Produksjonsfolka
  • Retningslinjer og design

Salg

  • Spons og salg
  • NRK Butikken
Til toppen
NRK Opphavsrett NRK © 2021 Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal