Hopp til innhold

Bildet av det sorte hull hylles som årets vitenskapelige bragd

2019 er året hvor det umulige ble mulig. En teknisk bragd av de sjeldne og en tenåring fra fortiden er kåret til de viktigste gjennombruddene i år.

Sort hull i Messier 87

ÅRETS VITENSKAPELIGE GJENNOMBRUDD: I april ble verdens første bilde av det sorte hullet i galaksen, Messier 87, presentert.

Foto: EHT

Listen presenteres årlig i det anerkjente tidsskriftet Science.

Det som troner øverst på listen i år, er et bilde vi aldri trodde det var mulig å skape. Bildet viser et supermassivt sort hull.

– Dette bildet bekrefter de grunnleggende teoriene vi har brukt for å forstå fysikk og verden rundt oss. I tillegg forteller det noe om hvordan galaksene har utviklet seg, sier Håkon Dahle.

Han er forsker i kosmologi og ekstragalaktisk astronomi ved Universitetet i Oslo.

Gigantisk teleskop

Det var i april 2019 vi fikk se det spektakulære bildet for første gang. En helt unik og nyutviklet teknikk gjorde det mulig. Event Horizon Telescope (EHT) er et internasjonalt samarbeid som involverer 200 forskere verden over.

Ved å gjøre observasjoner samtidig med mange radioteleskoper over hele verden, kunne de sammen fungere som et gigantisk teleskop på størrelse med jordkloden.

Virvlende kaos

Sorte hull er bitte små, etter kosmiske standarder, og avgir per definisjon ikke lys. Når de vokser til gigantiske masser, skaper det et virvlende kaos av gass, støv og stjerner.

For to tiår siden begynte flere astronomer å lure på om de varme virvlende gassene i nærheten av et gigantisk sort hulls kant, eller hendelseshorisonten, kunne bli gjort synlig.

Forskerne ville se om det var mulig å ta bilde av det.

Observatorier i flere land rettet sine teleskoper mot et sort hull i vår egen galakse, Sagittarius A. Det ligger om lag 26 000 lysår unna vår egen klode.

I tillegg så de på et supermassivt svart hull i galaksen Messier 87.

Data fra alle observatoriene ble i ettertid samlet og forskere greide, for første gang, å skape et bilde av fenomenet.

Verden fikk se et massivt sort hull som ligger i galaksen Messier 87.

REISE INN TIL HJERTET AV M87: Se video som illustrerer reisen inn mot verdens første visuelle bevis på et supermassivt svart hull sin skygge.

Sædcelle i Kongsberg

Astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen sammenlignet bragden med å ta bilde av en drue på månen, eller å stå i Oslo og ta bilde av ei sædcelle i Kongsberg.

– Svarte hull i Universet er kanskje de mest spektakulære objektene som finnes, sa han da bildet ble kjent.

Hullet har 6,5 milliarder ganger så stor masse som sola. Det lyset vi ser rundt er materie, gass og støv som virvler inn mot sentrum. Og lyset som vi ser på bildet er i virkeligheten radiobølger oversatt til synlige farger.

Kan bevise Einsteins teorier

Detaljene i bildene kan fortelle oss om hvordan et svart hull oppfører seg og om materie beveger seg innover mot det sorte hullet.

Selv om det først og fremst er en studie av sorte hull, er det også en test av den generelle relativitetsteorien til Albert Einstein.

Den teoretiske forståelsen vi hittil har hatt av sorte hull er basert på Einsteins teori. Den har blitt brukt til å forutsi hvordan bilder som dette vil se ut.

Einstein

EINSTEIN SATT PÅ PRØVE: Det historiske bildet stemmer med Albert Einsteins teori.

Foto: Oren Jack Turner

– Bildet vi nå har fått stemmer med teorien. Lysringen man ser på bildet kommer fra gass som ligger bak hullet, altså er dette et eksempel på lys som blir bøyd og kommer seg rundt det sorte hullet på grunn av den kraftige krumningen av tidsrommet, sier Dahle. Han venter spent på flere bilder fra forskerne.

En kjeve, en finger og tenner fra fortiden

Bildet av det sorte hull er Science sine reportere og fageksperters favoritt. Blant leserne er et møte med en fjern slektning av mennesket det som har fascinert mest.

En kraftig kjeve, en finger og noen tenner har det siste året ført oss ansikt til ansikt med denisovanerne, en fjern slektning som skal ha levd parallelt med neandertalerne.

Kjeve og tenner av denisovaner

KRAFTIG KJEVE: Den 160 000 år gamle kjeven ble funnet i Baishiya Karst grotten.

Foto: JEAN-JACQUES HUBLIN / AFP

Historien startet for 40 år siden da en munk fant en merkelig og kraftig kjeve i en hule på Tibetplatået. Lenge visste man ikke hvem den stammet fra.

Flere tiår etter, i 2008, fant russiske arkeologer blant annet rester av en finger i Denisovagrotten i Sibir. Dette viste seg å være rester fra en ung jente som antagelig hadde levd for omkring 50 000 år siden.

Funnet introduserte oss for en fjern slektning av oss, Homo denisova som man tror har levd på jorda samtidig med neandertalerne.

Portrett av denisovanerjente basert på skjelett som er rekonstruert fra DNA.

FORTIDAS TENÅRING: Lesernes favoritt var et møte med denne 13 år gamle denisovanerjenta.

Foto: Maayan Harel / Maayan Harel

Til nå har vi hatt lite kunnskap om hvordan denisovanerne levde eller så ut.

Forskere har i flere tiår puslet med kun små fragmenter, som fingeren og tennene, i jakten på svar.

Gjenskapte hodet

I 2019 har imidlertid flere brikker i puslespillet falt på plass. To ulike forskergrupper har ved hjelp av nye metoder gitt ny kunnskap om hvem de var og ikke minst, hvordan de kan ha sett ut.

Kjeven, som ble funnet av munken, inneholdt ikke DNA, men et team av kinesiske og europeiske forskere har lyktes i å trekke ut et protein, collagen, fra beinet. Dette ble sammenlignet med collagenet i beinfragmentene fra jenta i grotten.

Slik fant de ut at kjeven var fra en denisovaner og kunne fortelle at dette fortidsmennesket hadde kraftig kjeve, store jeksler og tenner med tre røtter.

Metoden de brukte kan revolusjonere forståelsen av forhistorisk liv, skriver Science.

I september falt nye brikker på plass da et israelsk forskerteam greide gjenskape skallen til denisovanerne. Med utgangspunkt i DNA, som var hentet ut fra beinet i lillefingeren som ble funnet i Denisovahulen, hentet de ut informasjon om 32 ulike karaktertrekk og bygget en modell de tror viser hvordan dette fortidsmennesket så ut.

De nye oppdagelsene har gitt oss ny innsikt i hvordan vår mystiske slektning levde, og endelig har de fått et ansikt.

Modell av en denisovaner

SLIK SÅ HUN UT: Forskere mener de greide skape hodet til denisovanerne ut fra DNA-et fra et fingerbein.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters