NRK Meny
Normal

Hoftestudie kan slå beina under dinosaurforskningen

Slektstreet for dinosaurene som ble tegnet opp for 130 år siden, kan vise seg å være feil.

Tyrannosaurus rex

FEIL SLEKT?: Tyrannosaurus Rex kan ha hatt havnet i feil ende av slektstreet.

Foto: J. Scott Applewhite / AP
Helge Carlsen byline
Journalist

I 1888 delte Harry Seeley dinosaurene inn i to hovedslekter med utgangspunkt i formen på bekkenet.

De forhistoriske dyrene ble den gang fordelt i gruppene «fuglehofter» og «øglehofter».

Mens fuglehofte-dinosaurene også er kjent som planteetere, var øglehofte-dinosaurene fordelt på kjøttetere og de store planteetende brontosaurene.

– 130 år gammel oppfatning for fall

Men den britiske paleontologen Matthew G. Baron ved Cambridge-universitetet har nå publisert en ny studie som han mener viser at den gamle klassifiseringsmodellen er feil, skriver Forskning.no.

Baron fant under sitt arbeid med doktorgraden om fuglehoftede dinosaurers opprinnelse anatomiske trekk som brøt med modellen dinosaurforskere har operert med i 130 år.

Sammen med medforfatter av studien Paul Barrett bestemte han seg for i stedet å forske på dinosaurenes felles opphav.

Etter å ha studert dinosaurknokler over hele verden utarbeidet de en liste med 457 anatomiske trekk blant 75 forskjellige dinosaurarter for å klassifisere.

Kontroversiell

Resultatene ble kjørt gjennom et dataprogram som tegnet ut stamtreet på nytt.

Kort fortalt viste det seg at de øglehoftede kjøtteterne delte mange trekk med de planteetende fuglehoftede.

– Det er faktisk forbløffende hvor ofte folk har påpekt disse trekkene i litteraturen. Jeg tror ideen om de to hovedgruppene har vært så inngrodd at den har vært vanskelig å komme bort fra, sier Baron.

Det nye slektstreet er ventet å skape kontrovers siden det bryter med oppleste og vedtatte sannheter. Flere dinosaurforskere som ikke har deltatt i studien, er positive til forskningen.

– Det er en virkelig kontroversiell studie som bryter med 130 års vanetenkning, og hvis den holder vann, blir alle dinosaurbøker foreldet, sier den danske paleontologen Jesper Milán ved GeoMuseum Faxe til Videnskap.dk.

– Studien ser ut til å være robust, og det er virkelig spennende hvis dinosaurenes slektstre er fundamentalt annerledes enn vi har trodd. Men det vil uten tvil bli gransket nøye av kolleger, som helt sikkert vil gå til angrep på analysen, sier Jakob Vinter ved Bristol-universitetet.

Altetende stamfar

Forskerne mener også å ha funnet bevis for at dinosaurene så dagens lys for 247 millioner år siden, altså 10 millioner år tidligere enn man har trodd.

Kritikerne har for lengst hevet stemmen. Professor i paleontologi Paul Sereno ved universitetet i Chicago beskriver faktagrunnlaget for det nye stamtreet som svakt, ifølge Independent.

– Det sentrale spørsmålet i forskningen som fortsatt står ubesvart er «hvorfor?», sier Sereno.

Dinosaur-kurator ved Smitshoian-museet for naturhistorie Matthew Carrano sier det er vanskelig å ta stilling til noen av teoriene siden de eldste samlingene av dinosaurfossiler er så ukomplette.