NRK Meny
Normal

Her ser du 48 741 galakser

Historiens største 3D-kart skal lære oss mer om mørk energi.

Galaksene

Dette utsnittet av kartet viser omtrent tre prosent av det totale kartet. Gule prikker er galaksene nærmest oss, lilla prikker er galaksene lengst unna.

Foto: Daniel Eisenstein / SDSS-III

Gjennom de siste ti åra har hundrevis av astronomer tilknytta Sloan Digital Sky Survey III (SDSS-III) samarbeida for å lage historiens største tredimensjonale kart over fjerne galakser.

Bildet øverst i saken viser et utsnitt på omtrent 6 milliarder ganger 4,5 milliarder lysår, i tillegg har det en dybde på 500 millioner lysår. Dette er likevel bare tre prosent av det totale kartet, som er drøyt 650 kubikkmilliarder lysår, og inneholder omtrent 1,2 millioner galakser.

– Dette kartet har gitt oss muligheten til å, med langt større presisjon enn før, måle hvordan mørk energi har påvirka utvidelsen av universet, sier Jeremy Tinker, en av sjefene for forskergruppa som står i spissen, til Astronomy Now.

Mørk energi er noe vi ikke har særlig god kontroll på. Vi vet ikke hva det er, vi vet ikke akkurat hvordan det oppfører seg, men vi tror at den utgjør omtrent 70 prosent av innholdet i universet.

– Mørk energi er noe som virker med frastøtende tyngdekrefter. Det dytter alt i universet vekk fra hverandre, og får dermed universet til å utvide seg stadig raskere. Et viktig mål i moderne kosmologi er å finne ut hvilken modell for mørk energi som stemmer best overens med det universet vi observerer, forklarer astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen.

Kosmisk meterstokk

380 000 år etter Big Bang gikk universet over fra å være plasma – en suppe av atomkjerner og elektroner – til å bli gass. Plasmaet hadde frem til da bredt seg gjennom universet i bølgebevegelser, og de bølgene som allerede var der da plasma ble til gass, ble frosset fast i universets struktur.

– Disse bølgene ga oss en gigantisk kosmisk meterstokk – avstanden mellom to bølgetopper, forklarer Kristiansen.

Det nye kartet viser hvordan galaksene er fordelt i universet, og når man observerer mange nok galakser trer det gamle bølgemønsteret fram.

– Når vi ser utover i universet, ser vi samtidig tilbake i tid. Og ved å måle meterstokken ved forskjellige tidspunkt kan vi få oversikt over hvor raskt universet har utvidet seg til ulike tider.

Kristiansen synes prosjektet er viktig og spennende, men påpeker også at de ikke har funnet noe nytt.

Standardmodellen vi har hatt for universet stemmer glimrende overens med de nye målingene. Det kan se ut som om vi begynner å få en svært god forståelse av hvordan unvierset henger sammen, ettersom stadig nye og bedre målinger fortsetter å bekrefte det vi har trodd, sier Kristiansen.

Artikkelen er fortsatt ikke publisert, men Kristiansen sier at det er et stort, erfarent og solid team som står bak, og at han vil bli veldig overraska hvis det oppdages store feil.