For drøyt 750 år siden førte et gigantisk utbrudd til at 40 kubikkilometer stein og aske ble kasta opp i lufta, for så å spre seg over store deler av Jorda.
Spor etter utbruddet har siden blitt funnet i iskjerner både på Grønland og Antarktis.
- Les:
Først nå tror ekspertene at de har funnet ut hvor vulkanen som sto bak faktisk lå - på øya Lombok i Indonesia.
Et resultat av samarbeid
Franck Lavigne, en av forskerne som står bak rapporten som er publisert i PNAS, sammenligner prossesen fram mot avsløringa med en drapsetterforskning.
– Vi visste ikke hvem som var syndebukk, men vi hadde kontroll på drapstidspunkt, i tillegg hadde vi fingeravtrykk i form av geokjemiske signaturer i iskjerner. Dermed klarte vi til slutt å spore opp den skyldige, sier han til BBC.
- Les:
Rapporten er et resultat av samarbeid mellom forskere fra mange forskjellige vitenskapelige disipliner - Lavigne forteller at både geologer, geokjemikere, geografer, historikere og spesialister på karbondatering har vært med i gruppa.
– Utbruddet har vært velkjent i mange forskningsmiljøer, hovedproblemet var at alle jobba hver for seg - denne måten å jobbe på bør sette standarden for arbeid med lignende problemstillinger, sier han til National Geographic.
– Kan være Østens Pompeii
Ikke langt unna Lombok ligger Sumbawa - øya som huser Tambora-vulkanen, som i 1815 hadde et utbrudd som frem til nå har blitt regna som det kraftigste i nedskrevet historie.
Forskerne bak den nye rapporten anslår at utbruddet i 1257 var dobbelt så kraftig. I tillegg skal det ha vært åtte ganger så kraftig som Krakatau-utbruddet i 1883.
- Les:
Gamle javanesiske tekster skrevet på palmeblader skal ha beskrevet et massivt utbrudd som tok livet av tusenvis av mennesker og ødela Pamatan - hovedstaden i det daværende kongeriket Lombok.
– Pamatan kan vise seg å være et Pompeii i det fjerne Østen, skriver rapportforfatterene.
Også Europa ble ramma
Men utbrudd av denne dimensjonen rammer ikke bare lokalt - sommeren i 1258 skal, ifølge europeiske middelaldertekster, ha vært forferdelig.
Kulde, oversvømmelser som følge av voldsomme regnskyll, og skrøpelige avlinger gjorde sitt til at det ble kalt «et år uten sommer».
– Klimaet var forstyrra i minst to år etter utbruddet, forteller Lavigne.
BBC melder at arkeologer nylig daterte flere massegraver i London til år 1258.
– Vi vet ikke om det er noen sammenheng, men befolkninga i Europa følte garantert konsekvensene på kroppen.