NRK Meny
Normal

Her er den fjerneste galaksen vi har sett

Hubble-teleskopet og verdensrommets egen zoom-effekt har oppdaga en galakse 13,3 milliarder lysår unna Jorda.

MACS0647-JD

Den nyoppdaga galaksen er bare 600 lysår bred - tilsvarende tall for Melkeveien er 14.000 lysår.

Foto: NASA, ESA, and M. Postman and D. Coe (STScI) and CLASH Team

Den røde prikken som viser den nyoppdaga galaksen MACS0647-JD er kanskje ikke visuelt imponerende, men det den representerer er like fullt spennende.

Galaksen er nemlig den fjerneste vi noensinne har observert - 13,3 milliarder lysår unna Jorda.

420 millioner år etter Big Bang

Øystein Elgarøy

Elgarøy sier at funnet kan øke vår kunnskap om hvordan tidlige galakser ble dannet.

Foto: UiO

Når vi ser på noe som ligger så langt unna betyr det at vi også "ser tilbake i tid".

Siden lyset fra galaksen bruker 13,3 milliarder år på å nå Jorda, er det lyset som ble sendt ut for 13,3 milliarder år siden vi nå er i stand til å se.

Det betyr at vi ser MACS0647-JD sånn som den så ut bare 420 millioner år etter Big Bang - da universet bare var tre prosent så gammelt som det er nå.

– Slike funn er interessante fordi de øker vår kunnskap om hvordan og hvor tidlig galakser ble dannet, og tester modellene våre for dannelse av galakser og andre strukturer i universet, sier astrofysiker Øystein Elgarøy til NRK.no.

Gravitasjonslinser

Det er CLASH-programmet (The Cluster Lensing And Supernova Survey with Hubble) som har oppdaga galaksen.

De har støtta seg på Hubble-teleskopet og gravitasjonslinser - verdensrommets zoom-objektiver.

Gravitasjonslinser fungerer fordi tyngdekraft bøyer lysstrålenes bane. Vi merker ikke noe særlig til dette til daglig - det trengs mye masse for å bøye lys merkbart.

– Store massekonsentrasjoner som vi finner i galaksehoper, som kan veie en million milliarder ganger solas masse, kan bøye lys fra fjerne galakser så mye at hopen virker som en slags linse, forklarer Elgarøy.

Det er akkurat det som har skjedd her, for drøyt åtte milliarder år siden ble lysstrålene påvirka av galaksehopen MACS J0647+7015.

– I dette tilfellet sørger galaksehopen for at lys fra den fjerne galaksen som ellers ville gått i andre retninger blir bøyd mot oss. Dermed lyser den sterkere enn den ellers ville ha gjort, og den blir lettere å oppdage.

Bare 600 lysår bred

Den nyoppdaga galaksen er bare 600 lysår bred - tilsvarende tall for Melkeveien er 14.000 lysår.

– Det vi ser kan være en av byggesteinene i en galakse. I løpet av de siste 13 milliarder åra kan den vært gjennom tusenvis av prosesser der den har slått seg sammen med galakser eller deler av galakser, sier Dan Coe fra Space Telescope Science Institute til NASA.

Rapporten fra Coe og kollegaene blir publisert i The Astrophysical Journal 20. desember.