Ideen om solseil er gammel, men ingen har tidligere prøvd dette i praksis. Riktignok har astronautene på den internasjonale romstasjonen lyst på en metallfolie med en lommelykt og vist at trykket fra lyspartiklene fikk folien til å røre på seg, men solseilet Cosmos-1 har åtte seil, hver med en lengde på 15 meter. Seilene er laget av plaststoffet Mylar med en tykkelse på fem tusendels millimeter. Soltrykket er nemlig svakt, og det gjelder å holde vekten så lav som mulig for å minske tregheten. Hele Cosmos-1 veier bare hundre kilo.
Større fart enn med raketter
Selv om trykket fra solstrålene er svakt, vil det kunne gi romskip fart langt ut mot solsystemets yttergrenser, og videre ut mot stjernene. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har konkrete planer om å bruke solseil på sine interplanetariske sonder om noen tiår. Sonden vil da bli sendt innover mot sola, der strålingen er langt mer intens, og så vil strålingstrykket fra sola dytte solseilet og romskipet utover. Et jevnt, svakt trykk over flere måneder vil kunne gi romsonden større fart enn vanlige rakettmotorer, som bare brenner en kort stund.
Solseilet Cosmos-1 skal bare demonstrere at solseiling er mulig i praksis. Romskipet vil gå i en bane fra pol til pol, og vil være lett synlig fra bakken på grunn av de store reflekterende speilene.
En ideell organisasjon
Planetary Society er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme romfart. Den har over hundre tusen medlemmer over hele verden, men for å finansiere solseilet har det vært nødvendig med hjelp fra Ann Druyan, enken etter Carl Sagan. Han var med på å stifte Planetary Society i 1980, samme år som han gjorde ferdig fjernsynsserien Cosmos. Solseilet er kalt opp etter fjernsynsserien, og Carl Sagans tidligere kollega Lou Friedman leder arbeidet med å sende opp Cosmos-1.
: Prøveoppskytning av Cosmos-1 fra Barentshavet, 20. juli 2001. (Foto: Planetary Society)
Oppsknyting 30. april
Oppskytningen av Cosmos-1 er planlagt til 30. april, men det har tidligere vært mange utsettelser. Planetary Society har godt utbygde nettsider (se lenke nedenfor) der man kan lese mer om solseilet og andre aktiviteter som organisasjonen driver, blant annet dagbøker av skoleungdommer fra hele verden som fikk besøke kontrollrommet der forskerne tok imot bildene fra Mars-kjøretøyene Spirit og Opportunity.
Verdt å vite Spesial, mandag 28. februar 2005.