NRK Meny
Normal

Har løst «kvakke-mysteriet» i Sørishavet

Forskere har stussa på merkelig lyd i drøyt 50 år, nå viser det seg at sørlig vågehval er dyret bak lyden.

Sørlig vågehval

Den sørlige vågehvalen blir større enn den nordlige - nærmere 11 meter lang og 14 tonn tung.

Foto: Brocken Inaglory

På sekstitallet rapporterte mannskap på flere ubåter at de hadde hørt rytmisk repeterende lavfrekvente lyder fra ulike steder i Sørishavet.

Nå har lydopptak av sørlig vågehval avslørt at den sørlige vågehvalen er opphavsdyr.

– Høres ut som en slags and

Lyden, som av mange kalles bio-and, blir hørt hvert år mellom oktober og desember.

– Bio-and er en veldig passende beskrivelse av lyden, det høres virkelig ut som en slags and, sier Denise Risch, hovedforfatter bak rapporten som nå er publisert i Biology Letters.

Forskergruppa plasserte i februar merkingsutstyr og undervannsmikrofoner på to vågehval utenfor Antarktis' vestkyst i februar i fjor - målet var først og fremst å lære mer om matvaner og bevegelsesmønster.

Dyrene ble holdt øye med av forskere i båt når lyset tillot det, noe som gjør forskerne sikre på at lydopptakene stammer fra de aktuelle dyrene.

– Det var veldig spennendet, hjertet mitt gjorde et hopp da vi skjønte at dette kunne være akkurat den lyden, sier Risch til National Geographic.

Trodde lyden var menneskeskapt

I løpet av de siste 50 årene har flere teorier om lydens opphav manifestert seg – både ubåter, fisk og ukjente oseanografiske fenomener har blitt lansert som potensielle lydkilder.

Enkelte spekulerte også i at lyden kunne komme fra sofistikert militærutstyr på havbunnen.

– I og med at lyden ble rytmisk repetert trodde mange forskere at den var menneskeskapt. Lyden ble også vurdert som for kraftig til å være laga av en fisk, sier Risch til Live Science.

Etterhvert som forskere merka at lyden kun oppsto i et bestemt område i en bestemt periode ble mistanken flytta over mot et migrerende dyr, men det er først nå de har funnet ut hvilket.

Kartlegger med lyd

Nå vil forskerne bruke gamle lydopptak til å kartlegge den sørlige vågehvalens migrasjonsmønster.

– Ved hjelp av lyd kan vi finne ut nøyaktig når disse dyrene kommer til Sørishavet, og når de drar igjen. Dette gjør det letter å finne ut hvor mange de er og hvordan de beveger seg, sier Risch.

Foreløpig vet vi ingenting om hvorfor og når hvalene lager lyden, men det spekuleres i at det skjer nært overflaten før de dykker ned i dypet for å finne mat.