Skjulte synsvansker kan forklare skoleproblemer

Grete (12) står på gulvet med blikket festet på lappen på veggen. Et lyspunkt vandrer fra hjørne til hjørne i et kvadrat foran henne. Hun nistirrer på bokstavene på lappen.

– A, f, h, b, t, s, sier Grete i fast rytme.

Optiker Eldar Kjelbotn Evensen håper øvelsen kan hjelpe henne med lesingen.

Grete holder øynene på bokstavene i midten mens hun leser. Lyset som vandrer fra hjørne til hjørne skal kunne hjelpe henne med å trene opp et mer helhetlig synsinntrykk og gi bedre mening til det hun leser.

Allerede da hun var fire år, ble det klart at hun hadde svakere syn på det ene øyet. Men de hadde fått klar beskjed fra øyelegen om at med briller ville ikke dette påvirke hverken leseevne eller lyst.

– Hun har alltid elsket historier og lydbøker, så vi var overbevist om at hun ville fikse lesing kjempebra, forteller mamma Ingebjørg Ahlmann Nyre.

Men slik gikk det ikke.

Tynne bøker for dårlig selvtillit

Grete så at de andre elevene i klassen begynte på stadig tykkere bøker, mens hun selv sleit med de tynne. Hun syntes det var tungt. Lesingen krevde veldig mye energi.

Jenta ble sliten og mistet både motivasjon og ikke minst selvtillit.

Utredninger ga ingen forklaring på hvorfor det var så vanskelig. Dysleksi var det ikke.

Det var en tilfeldighet at de kom i kontakt med Evensen. Som optiker ved Krogh Optikk i Trondheim har han lang erfaring i arbeid med barn. Gjennom en grundig undersøkelse studerte han hvordan Grete brukte øyene sine.

Han så blant annet hvordan hun flyttet blikket fra tegn til tegn og hvordan hun bevegde øynene over arket.

Han oppdaget at Grete hadde vanskeligheter med å skille mellom ordbilder og de enkelte bokstavene. Det kunne forklare at hun leste seint og at det ble vanskelig for henne å gi bokstavene mening.

Ingen av de tidligere synsundersøkelsene hos helsesykepleier eller øyeleger hadde avdekket dette. Gretes utfordringer lå dypere inne i hjernen.

Fanger ikke opp synsvansker

Hvordan vi greier å ta inn og omforme det vi ser til mening, avhenger av mange ting. Mange deler av hjernen er involvert.

– Det er for lite fokus på samspillet. Styrke på en brille, om du er nærsynt eller langsynt, er bare en liten del av det, sier Evensen.

En del vansker hos barn som er knyttet til selve øyet, altså det optiske, kan avdekkes av en undersøkelse hos helsesykepleier.

Men slike undersøkelser fanger ikke nødvendigvis opp problemer som ligger dypere inne i hjernen.

Vår evne til å sanse informasjonen vi får fra synet, tolke det og få det til å gi mening, omtales som visuell prosessering. Hos noen fungerer denne prosessen dårligere enn hos andre.

Og det kan få store konsekvenser for barnet.

I dypet av hjernen

– Vi har en god forståelse om de vanskene som er knyttet til selve øyet, altså det optiske, forteller Gro Horgen Vikesdal ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge.

Vikesdal og kollegaer har funnet at det er en overhyppighet av langsynthet og fokuseringsvansker blant barn med dysleksi. Dette samsvarer med internasjonal forskning og tilsier at barn som sliter med lesing kanskje oftere trenger briller.

– Men informasjonen fra synet går videre til flere deler av hjernen. For eksempel har vi egne områder der vi tolker bevegelse. Andre områder prosesserer form og andre igjen er viktige for språk. Hvordan disse ulike delene spiller sammen, vet vi ikke alt om, sier Vikesdal.

Vikesdal er en av mange som tror at bedre tilrettelegging og fokus på å undersøke synet hos barn, kan gi viktige svar på hvorfor mange sliter med skolearbeidet.

– Jeg har en kjepphest. Hvis et barn sliter på skolen, samtidig som det blir sendt til pedagogisk-psykologisk utredning, så må det sjekkes av en optiker som kan både dette med syn og visuell prosessering, sier Vikesdal.

Og gjerne en som har erfaring med barn.

Selv om en ikke kan løse alle problem, så er det viktig å vite hva det er, sier forskeren.

For det er ikke gitt at alle prosesseringsvansker kan behandles.

Vikesdal mener vi ikke vet nok om dette komplekse samspillet til at vi kan si at synstrening kan forbedre lesing og andre skolevansker.

Grete lesemester

Men med stadig mer kunnskap og ikke minst med erkjennelsen av at menneskehjernen er mer fleksibel enn vi tidligere har trodd, så har stadig flere tro på at det er mulig å forbedre slike prosesseringsvansker ved hjelp av trening.

Eldar K. Evensen er av dem. Han mener vi nå har erfaring nok til å si at synstrening, som den han og Grete har fylt timer med her på kontoret hans, kan være med å bidra til å gjøre lesingen lettere for mange.

– Vi opplever at det i mange situasjoner kan hjelpe med slike øvelser. Men vi trenger helt klart mer forskning og vitenskapelig dokumentasjon rundt slike synsvansker og behandling av dem, mener Evensen.

Han tror det i stor grad er mulig å trene opp funksjoner som ikke fungerer optimalt.

Mamma Ingebjørg Ahlmann Nyre er selv er lærer i barneskolen, hun vet godt hvor tungt det kan være for dem som strever. Både hun og datteren tror øvelsene har vært viktige når Grete nå er blitt lesemester.

– Det går veldig mye bedre. Nå leser jeg også de tykke bøkene, sier Grete og smiler.

Utvikler metode for å avsløre vansker

Ved NTNU har Hermundur Sigurdson lenge forsket på hvordan syn, læring og motorikk spiller sammen.

I en artikkel i velrenommerte Scandinavian Journal of Educational Research, sammenlignet han og kolleger ved NTNU i et av prosjektene to grupper. En av gruppene hadde god leseferdighet og en hadde dårlig.

Deltagerne ble testet med to ulike dataprogrammer. Det ene undersøkte hvor effektiv hjernen er til å oppfatte bevegelser eller raske forandringer i omgivelsene. I det andre var oppgaven å finne en figur gjemt i et mønster.

– Vi fant tydelig forskjell mellom de to gruppene med høy eller lav leseferdighet i evnen til å oppfatte bevegelse, sier Sigmundsson.

De så ingen forskjell i evnen til å løse oppgaver som handlet om form.

Sammen med blant andre John Krogstie ved institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, utvikler de nå en metode for å lettere kunne avdekke skjulte synsvansker.

Prosjektet heter Magno og inkluderer en webløsning med øvelser som blant annet skal avdekke hvordan en gjenkjenner bevegelsesmønstre. Magno er nå klar for å bli testet av islandske voksne gjennom et samarbeid NTNU har med det islandske genbankselskapet Decode genetics.

Gjennom å koble selskapets gendata til testingen, er målet også å få viktige svar på hvordan genene spiller inn i dette komplekse samspillet.