NRK Meny
Normal

Godt livspotensial på ny planet

– Den er en av de aller største planetkandidatene til å ha flytende vann på overflaten, sier astrofysiker.

Planet med sannsynlig liv

Illustrasjonsbilde av den nye planeten. Stjernen i midten er moderstjernen til planeten, som den ligger i god beboelig avstand fra.

Foto: Guillem Anglada-Escudé, Carnegie Institution.

Planeten sirkulerer rundt stjernen sin godt innenfor sonen der forskere tror liv kan oppstå.

Avstanden til moderstjernen fører til at temperaturen på planeten hverken for kald eller for varm. Dette muliggjør eksistensen av flytende vann på overflaten.

– Funnet er potensielt veldig spennende. Først og fremst fordi det er en av de aller beste planetkandidatene utenfor solsystemet som kan ha flytende vann på overflaten.

Det sier Jostein Riiser Kristiansen, postdoktor i astrofysikk ved Universitetet i Oslo, til NRK.no.

Planeten er en såkalt "superjord". Det vil si at den har en større masse enn Jorda. Massen er 4, 5 ganger større, og planeten sirkulerer rundt stjernen sin med en omløpsperiode på 28 dager.

Jostein Kristiansen

Jostein Kristiansen er begeistret for det nye planetfunnet.

Skiller seg ut blant 700

En gruppe internasjonale forskere har funnet planeten, som de kaller GJ 667Cc .

Anglada-Escudé og Paul Butler fra Carnegie Institution of Science har ledet forskningen og skal rapporterte inn funnet til Astrophysical Journal Letters.

Ifølge Kristiansen er det funnet over 700 andre planeter utenfor solsystemet vårt. Han mener den nyfunnede planeten skiller seg ut blant alle disse.

– Denne befinner seg i den beboelige sonen samtidig som den kan være relativt liten og lignende jorda i sammensetningen, sier han.

Planetens stjerne er en rød dvergstjerne som lyser svakere enn vår egen sol. Den ligger 22 lysår fra Jorda.

Én side vil alltid ha natt

– Liv på en planet i bane rundt en rød dvergstjerne vil møte en del utfordringer som vi slipper unna her på jorda.

– For det første er det sannsynlig at planeten vil ha bundet rotasjon. Det vil si at én side av planeten alltid har dag, mens den andre siden alltid har natt, forteller Kristiansen.

En slik dvergstjerne vil ifølge Kristiansen også ha et annet lysspekter enn sola.

– Det gjør at det vil være vanskeligere for eventuelle planter å gjennomføre fotosyntese slik vi kjenner den fra jorda.

Forskerne bak oppdagelsen fant også bevis for en eller to andre planeter rundt denne moderstjernen. De tror imidlertid disse er for varme til å inneholde liv.

Moderstjernen er en del av et tre-stjerners system. Den skiller seg fra vår egen sol ved at den blant annet har mange færre elementer som er tyngre enn helium. Stjernen har stoffer som jern, karbon og silisium.

At den har disse stoffene indikerer at planeter med potensial for liv kan oppstå i mer varierte miljøer enn tidligere antatt.