Hopp til innhold

Fant 80 gladiatorer i Nord-England

Arkeologer hevder de har funnet verdens best bevarte gladiatorgravplass. Norsk arkeologiprofessor stusser over detaljer ved funnet.

De 80 skjelettene som er funnet i York i Nord-England kan være de jordiske levningene etter romerske gladiatorer.

Arkeologene trodde først at de hadde snublet over en massegrav, men skiftet etter hvert teori, blant annet fordi man fant et bitemerke etter dyr på et av skjelettene, skriver Daily Telegraph på sine nettsider idag.

Interessant halshogging

Romerne brakte gladiatorkampene til Storbritannia for nesten 2000 år siden, og bygget arenaer og amfiteater i viktige romerske byer som London og Chester.

Professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, Johann Rasmus Brandt, påpeker at dette ikke er første gang man finner gladiatorgravplasser utenfor Italia.

– Også i Efesos i Tyrkia har man gjort lignende funn, sier Brandt til NRK.no.

Han stiller imidlertid spørsmålstegn ved det faktum at flere av de antatte gladiatorene ble funnet med avhogde hoder.

– Avhogde hoder er noe jeg først og fremst forbinder med noe rituelt, og gjerne med en senere tidsepoke, sier Brandt til NRK.no.

Johann Rasmus Brandt

Professor Johann Rasmus Brandt synes det er spesielt at mange av skjelettene som ble funnet i York mangler hode.

Foto: Wikipedia

Han foreslår en mulig link til det gamle ritualet damnatio memoriae , som romerne benyttet seg av for å viske ut minnet om en uønsket person.

– For å utslette minnet om personen, hogget man hodet av statuer og slettet alle innskrifter som inneholdt vedkommendes navn, forklarer Johann Rasmus Brandt.

Det var i første rekker medlemmer av keiserfamilien og mennesker tilhørende de øverste embetslag som ble utsatt for dette ritualet.

Johann Rasmus Brandt spør seg om de hodeløse gladiatorene som er funnet i York kan ha vært gladiatorer man ikke var fornøyd med, og som man derfor ønsket å slette fra historien.

– Men dette er bare strøtanker fra min side, understreker arkeologiprofessoren.

Pikenes Jens

Skikken med gladiatorkamper stammer opprinnelig fra etruskerne, men ble innført i innført i Roma i år 264 før Kristus. I år 105 før Kristus ble lekene offentlige, og det var ikke før mot slutten av Romerrikets storhetstid at keiser Honorius (395-423) stoppet den blodige skikken.

Gladiatorene var ofte slaver eller forbrytere, men det fantes også menn som av egen fri vilje ønsket å bli gladiatorer.

Økt drag på damene kunne være en av motivasjonene som førte til at noen frivillig ønsket å risikere livet sitt i gladiatorarenaen.

– Gladiatorene var kjent for å være pikenes Jens. Av innskrifter i Pompeii vet vi at de gikk for å være seksuelt driftige personer, sier Johann Rasmus Brandt.