Gjenskaper spanskesykevirus i omstridt forsøk

Selv hevder forskerne at arbeidet er viktig for å forstå risikoen for en eventuell ny pandemi. Kritikere derimot, mener forsøkene er livsfarlige. – Det de holder på med er helt sykt.

Spanskesyken

Spanskesyken regnes som en av tidenes verste pandemier. Forskere frykter nå at et lab-forsøk i USA skal få fatale konsekvenser.

Foto: Otis Historical Archives National Museum of Health & Medicine

Spanskesyken herjet over hele verden mellom 1918-1919, og opp mot 50 millioner mennesker døde som følge av epidemien.

Nå har en gruppe forskere i USA gjenopplivet det dødelige viruset i et laboratorium.

Det er naturlig at du stiller deg følgende spørsmål i denne sammenhengen: «Hvorfor vil forskere gjenskape et virus som forårsaket en av de verste epidemiene i verdenshistorien?».

Et høyst legitimt spørsmål, og ikke minst; et spørsmål flere andre forskere i verden også stiller seg. Vitenskapsmiljøet lurer nemlig også på hvorfor forskerne har gjort dette.

Ifølge vitenskapsfolkene som står bak det kontroversielle forsøket, er tanken bak å demonstrere hvor lett et spanskesyke-lignende virus kan gjenoppstå den dag i dag.

De mener faren for å bli smittet av virus som finnes i fugler er forholdsvis stor, og at det er helt avgjørende å drive med denne forskningen for å få bedre forståelse av denne risikoen.

Det langsiktige målet er å bruke denne kunnskapen for å utvikle bedre vaksiner i fremtiden.

– Oppslukt i egen selvforherligelse

For å gjenoppbygge viruset tok forskerne i bruk fragmenter fra fugleinfluensaviruset. Deretter muterte de viruset slik at det begynte å ligne viruset som forårsaket spanskesyken.

Plutselig hadde forskerne gjenopplivet et potensielt svært dødelig virus, som hadde 97 prosent av de samme egenskapene som spanskesykenviruset.

Fugleinfluensa

Forskere har gjenskapt et virus som ligner svært mye på Spanskesyken-viruset.

Foto: Nova Scientia

Nå møter forskergruppa krass kritikk fra flere hold.

En rekke forskerne som har uttalt seg om saken mener at arbeidet er livsfarlig og at det ikke kan rettferdiggjøres med argumentet om at «dette kan gi oss bedre forståelse av risikoen vi står overfor».

Den største risikoen er det forskergruppa som står for, mener flere uavhengige parter i vitenskapsmiljøet. For hva om viruset de har bygget på et eller annet vis rømmer fra laboratoriet? Hva om det kommer ut av kontroll?

– Forskerne som driver med dette arbeidet er så oppslukt i sin egen selvforherligelse, at de har blitt helt blind for uansvarligheten av handlingene sine, sier professor Robert Kolter ved Harvard Medical School, til The Independent.

Tidligere vitenskapsrådgiver for den britiske regjeringa, Lord May, går enda lenger i sin beskrivelse:

– Arbeidet deres er absolutt helt sykt. Hele greia er umåtelig farlig, sier May til Guardian, og legger til:

– Ja, det finnes en fare, men den kommer ikke av viruset som finnes i dyr. Den kommer fra laboratoriene og fra grovt ambisiøse mennesker.

– Vi har ikke ignorert risikoen

Yoshihro Kawaoka, som ledet det kontroversielle forsøket, mener på sin side at kritikken er urettferdig.

– Kritikken har ikke tatt høyde for forholdsreglene og sikringstiltakene som er innebygd i arbeidet vårt. Vi har ikke ignorert risikoen ved å drive med denne forskningen. Denne risikoen kan på effektivt vis håndteres og motvirkes, sier han.

– Sikkerheten må være i høysetet

Olav Hungnes

– Jeg mener det er forsvarlig gjort, sier Olav Hugnes, seniorforsker i FHI.

Foto: Folkehelseinstituttet

Influensavirus svirrer ofte rundt i fuglepopulasjoner, men vanligvis er de ufarlige for oss mennesker. I noen sjeldne tilfeller kan imidlertid virusene muteres til en form som kan smitte over til mennesker.

Fugleinfluensaen er et eksempel på dette, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har minst 386 mennesker dødd som følge av dette viruset siden 2003.

I likhet med fugleinfluensaen stammet trolig spanskesykeviruset fra fugler, og de amerikanske forskerne begrunner sin forskning med nettopp dette, at nye virus fra fugler i verste fall kan true mennesker – nok en gang.

Olav Hungnes, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) mener, i motsetning til kritikerne, at dette er viktig forskning, og at vi trolig ikke vil få se Spanskesyken-lignende tilstander om viruset nok en gang skulle bryte ut.

– Det laboratoriet som har gjort dette forsøket, gjør slikt arbeid med veldig sterke sikkerhetstiltak og jeg er lite bekymret for at et farlig virus skal spre seg derfra. Men selv om jeg mener at dette er viktig forskning som styrker vår evne til å vurdere trusler mot folkehelsen, er det viktig at sikkerheten står i høysetet og det bør ikke være for mange laboratorier som driver med det, sier Hugnes til NRK.no.

– Så det er forsvarlig gjort av forskerne?

– Jeg mener at akkurat disse forsøkene, og måten de er gjort på, er forsvarlige.

– Begrenset omfang

– Hvordan ville det ha utartet om et eventuelt spanskesykelignende virus hadde oppstått på nytt?

– Epidemiens omfang og skadevirkning vil være begrenset siden dette virusets overflate har likheter med H1N1-viruset vi har hatt siden 2009-pandemien (svineinfluensaen, journ.anm.). Mange vil derfor allerede ha en viss immunitet, forteller Hungnes.

– Men det kan tenkes at det vil oppstå andre virus som har tilsvarende egenskaper. Nettopp derfor behøver vi kunnskap om hvilke genetiske forandringer som kan gjøre et influensavirus så farlig for mennesker. Det er viktig at arbeidet foregår i forståelse med andre fagmiljøer og med folk flest. Det er mange ulike meninger både om fakta og hvilke føre-var-prinsipper som skal veie tyngst.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)