Søker kunnskap i tragedien

Flammene som slukte Notre-Dame etterlot seg en sjelden mulighet for forskere. Arbeidet med å gjenreise katedralen kan gi unike svar om fortiden vår.

Brannrester inne i katedralen Notre-Dame

ALTERET I NOTRE-DAME: Når katedralen skal gjenoppbygges kan forskere undersøke områder de tidligere bare har sett på med kikkert.

Foto: Christophe Petit Tesson / AP

Mandag 15. april veltet røyk og flammer ut av Notre-Dame. Brannen etterlot ett av middelalderens største byggverk i ruiner. Ødeleggelsene var enorme.

Når den ikoniske katedralen skal gjenoppbygges, får håndverkerne følge av blant annet klimaforskere, historikere og arkeologer.

For midt i kaoset av svartsvidde materialer øyner forskere unike muligheter.

– Denne katastrofen er, når alt kommer til alt, en gyllen mulighet for forskere. Nå får vi tilgang til materialer vi tidligere aldri har vært i nærheten av, sier Martine Regert til Scienemag.org. Hun jobber ved The French National Centre for Scientific Research, CNRS, som har ansvaret for restaureringen.

Spor i høyden

Når arbeidet starter må det settes opp stillaser både inne i og utenfor Notre-Dame. Dette gjøres for at håndverkere skal kunne gjøre jobben sin, men det gir også forskere en anledning til å undersøke områder de tidligere bare har sett på med kikkert.

Øystein Ekroll

PARADOKSALT: Øystein Ekroll mener det er paradoksalt at det må skje en tragedie før det blir mulig å gjøre så interessante undersøkelser.

Foto: Joar Elgåen / NRK

Det er sjelden at man får mulighet til å komme opp i de høydene, og der ligger det mye informasjon, sier Øystein Ekroll, forsker ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Oppe i høyden kan de ta prøver av blant annet stein og treverk. Prøver som aldri har blitt tatt før.

Klimaet i middelalderen

Tømmeret som er brukt i det sammenraste taket stammer fra trær som begynte å vokse rundt år 900, altså midt i vikingtiden.

– Ved å analysere katedralens tømmerramme vil vi få kunnskap om klimaet i middelalderen, sier Philippe Dillmann, forskningsleder ved CNRS til Scienemag.org.

I tillegg kan det fortelle oss noe om landsbygda i Frankrike på 1100-tallet.

– Et slikt byggverk må ha krevd enorm logistikk. For å skaffe og transportere stein, treverk og kalk til mørtel, må flere deler av samfunnet ha vært involvert i byggingen, sier Ekroll.

Steinprøvene kan gi oss svar på hvor steinen er hentet fra. I tillegg kan malingsrestene, skulpturene og sporene etter bygningsendringer si noe om materialbruk og bygningsskikk.

Merker fra fortiden

Øystein Ekroll jobber til vanlig med å restaurere vår egen nasjonalhelligdom, Nidarosdomen.

Der har de funnet over 8000 steinhoggermerker. Alle steinhoggerne fikk betalt etter hvor mange steiner de hogget. Derfor satte de sitt merke på steinene.

– Det er en stor sjanse for at steinhoggerne i Frankrike gjorde det samme. Da kan man starte en kartlegging, og om mange år kan man kanskje anslå hvor mange som deltok i byggingen av Notre-Dame, sier Ekroll.

Steinhoggermerke Nidarosdomen

STEINHOGGERMERKE: I middelalderen satte alle steinhuggere sitt private merke på steinene. Dette er funnet i Nidarosdomen.

Foto: Øystein Ekroll

Rundt 200 fagfolk har samlet seg og vil gjerne bidra til gjenoppbygginga. De har kalt foreningen Forskere til tjeneste for restaureringen av Notre-Dame. De er historikere, kunsthistorikere, arkeologer, geologer, arkeologer, geofysikere, kjemikere, biologer.

Tror ikke på planen

Frankrikes president, Emmanuel Macron, har lovet at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år.

– Det er vel bare presidenten som tror på det. Vi vet enda ikke omfanget av skadene, sier Ekroll.

Han tror gjenoppbygginga kan ta flere tiår. Men Macron vil at dette skal gå raskt og vil ikke ta hensyn til offentlig regler, byplanlegging eller miljøvern. Alt for at landets stolthet skal kunne vises frem igjen.

Hvordan Notre-Dame vil se ut etter oppbyggingen er det ingen som vet.

– Mange arkitekter har kommet med forslag som involverer både basseng og drivhus. Noen forslår at man skal bygge taket i metall for å gjøre det brannsikkert. Mens andre vil ha tømmertak, og at katedralen skal se ut slik den gjorde før brannen. Det blir spennende å se, sier Ekroll.

Grafikk brann Notre-Dame
Foto: Grafikk: Tom Bob Peru Aronsen