De siste 10 åra har det vært en klar tendens til at det blir tatt patent på viktige oppdagelser innen biomedisin. Idag er det blitt slik at selskaper får patenter på menneskets arvestoff. Det betyr at alle som befatter seg med genet, blir nødt til å betale en avgift til dette selskapet hver gang genet brukes. Patenteringen sikrer et monopol. Samtidig kan ordningen gi store inntekter, spesielt dersom det handler om gener knyttet til sykdommer som mange rammes av.
Arvelig brystkreft
De aller fleste brystkrefttilfellene skyldes ikke at man er spesielt arvelig disponert. Men en liten andel, kanskje oppimot 10 prosent, har med arv å gjøre. Det er disse brystkrefttilfellene og deres familier som er interessante for selskapet Myriad Genetics.
Vi har to kopier av hvert eneste gen i kroppen vår, ett er arvet av far og ett fra mor. Ialt bærer vi på ca. 100 000 gener, der hvert av dem har sin helt spesielle oppgave.
Et gen styrer veksten i brystvevet. I noen familier opptrer dette genet feil. Det har oppstått en såkalt mutasjon. Det fins en rekke mutasjoner av ett og samme gen. Felles for disse mutasjonene er at de øker risikoen dramatisk for å få brystkreft. Kvinner som har arvet et slikt mutert gen har med andre ord 60 prosent høyere risiko for å få brystkreft enn andre kvinner Det fins nå gentester på markedet som kan fortelle hver enkelt kvinne om hun bærer på et noramlt gen eller om hun har en genfeil.
En gullgruve for Myriad
De to genene som kan gi brystkreft dersom de er muterte, kalles BRCA 1 og BRCA 2 på fagspråket. De har blitt en gullgruve for Myriad Genetics. Patentet er allerede gitt for USA og Canada. Nå venter nye markeder i Europa. Myriad har sin søknad liggende til behandling hos norske patentmyndigheter. Den Europeiske Patentorganisasjonen (EPO) har allerede gitt Myriad patent på BRCA 1, og snart er også patentet på det andre brystkreftgenet i havn. Alle EU-land er medlemmer i EPO.
Men motstanden mot vedtaket i EPO er stor i flere land. For patentet innebærer at gentester som tidligere er utført i hvert enkelt land, istedet må sendes til Myriad-godkjente laboratorier. Dette kan innebære at testene må sendes til USA. Det tar tid, og det blir vesentlig dyrere. For det er nemlig patentinnehaveren som med sin monopolsituasjon dikterer hva dette skal koste.
Kreftrammede sponset forskning
Det paradoksale i denne saken er at en rekke forskningsmiljøer over hele verden har arbeidet for å isolere de to brystkreftgenene. Her i Norge har forskningsmiljøer i Oslo og Bergen identifisert mutasjonene som går igjen hos norske brystkreftrammede. En del av arbeidet er gjort mulig takket være pengeinnsamlinger blant de brystkrefterammede selv.
Men det var Myriad som kom først til målstreken når det gjaldt å finne det ene genet. Det andre genet kjøpte de opp av et annet selskap, og nå sitter de i en unik monopolsituasjon med eierskapet på et menneskelig arvestoff.
Juridiske vanskeligheter
Flere land har protestert høylydt mot vedtaket i Den Europeiske Patentorganisasjonen. Dessuten er det flere juridiske uklarheter knyttet til Myriads patent i Europa. Et av landene som nekter å la patentet gjelde innenfor sine landegrenser, er Frankrike. Dette fører til problemer innen EU. Anført av de to tunge forskningsinstitusjonene Institut Curie og Institut Gustave-Roussy mener franskmennene at brystgenpatentet truer det offentlige helsevesenet. De får støtte fra både helseminsteren og forskningsministeren i landet. De viser blant annet til nabolandet Tyskland, der kvinnene må betale 10 000 euro for å få testen analysert i USA og siden i et Myriad-godkjent laboratorium i Tyskland. Til sammenligning koster tilsvarende testing 2750 euro for amerikanske kvinner. Ifølge avisa Le Monde er prisen for slike brystgentester idag 750 euro i Frankrike.
Tidsskille innen biomedisinsk forskning
Blant forskere i EU-landet Sverige fins det også mange skepikere. En av dem er professor i onkologi ved Lunds Universitetssykehus, Håkan Olsson.
Håkan Olsson
Han tror tilfellet Myriad bare er begynnelsen på en rekke patenter knyttet til store sykdommer som vil bli gitt i tida framover. Han mener han allerede idag ser konsekvensene av patenteringen innen faget sitt - en av dem er økt hemmelighold. Ifølge Olsson har det blitt slik at mange forskerne holder sine forskningsresultater tett inntil brystet framfor å legge dem fram på faglige samlinger rundt om i verden. Man patenterer før man publiserer sine resultater, sier Olsson.
Av Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 2. mai 2002.