NRK Meny
Normal

– Skreddersydd medisinsk behandling innen fem år

I framtiden kan det bli mulig å skreddersy medisinsk behandling ut fra det genene våre forteller oss. Dette kan skje innen så lite som fem år.

DNA-analyse

Genene våre kan fortelle oss hvilke sykdommer vi er utsatt for, men også hvor mye medisin vi trenger hvis vi blir syk.

Foto: Tom Edvindsen / NRK

– Det varierer når disse testene vil være tilgjengelige, det er avhengig av hvilket felt man snakker om, sier Torunn Fiskerstrand, overlege ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland Universitetssykehus.

Forskjellige mennesker kan reagere ulikt på like medisindoser, på grunn av genetisk betingede ulikheter i ett enkelt gen. Med en gentest kan man vite mer nøyaktig hvor mye medisin som trengs og hvilken medisin som virker best.

Først vil det være relevant å bruke gentesting til å fortelle oss hvilke medisiner man tåler eller ikke tåler. Genkartet kan også vise hvor stor dose man trenger av et gitt medikament, forklarer overlege Fiskerstrand.

– Man vet at genvarianter påvirker hvor godt man tåler høye eller lave doser medisin, sier Torunn Fiskerstrand, som også er leder i Norsk forening for medisinsk genetikk.

Se et eget Puls-program om dette temaet

Psykiske lidelser

Overlegen forteller at det innen fem år kan være mulig å bruke genene til å skreddersy den medisinske behandlingen.

– Kanskje vil det være spesielt relevant å se på profilen i forbindelse med medisinering av psykiske lidelser som depresjon og psykose. Her vet vi at det er stor variasjon når det gjelder medikamentrespons i henhold til hvilke genvarianter man har. Så dette kan være et av feltene hvor det er viktig å få skreddersydd en genetisk profil, forteller Fiskerstrand.

I dag kartlegger blant annet norske forskere genvarianter i kreftsvulster hos forskjellige mennesker.

– Hvordan kan kartleggingen av gener påvirke dagens kreftbehandling?
– Det kan hjelpe oss med å forstå hvilke av dagens terapiformer som fungerer best på ulike typer kreft, og peke mot nye og bedre behandlingsformer. Kartlegging av genetiske varianter i en svulst kan også si mer om prognoser ved kreft, sier Fiskerstrand.

Skeptisk til private tester

Fiskerstrand forteller at det siden 2007-2008 har vært mulig å ta private tester som kartlegger hvor disponibel du er for visse genetiske sykdommer. 50-60 folkesykdommer er med i disse testene. Da sender du inn en spytt-test og får svar i løpet av noen uker. En slik test koster noen tusen kroner.

Fiskerstrand er skeptisk til denne type postordre-tester.

– I dag blir de fleste av slike sykdommer tilbudt av firmaer som holder til i USA. Problemet med testene er at du ikke kan stole på risikotallene som kommer frem, sier Fiskerstrand i kveldens Puls-episode.

Fiskerstrand mener at firmaene heller ikke tar ansvar for hvordan pasienten skal bruke informasjonen.

– Jeg er skeptisk til disse testene, fordi de ikke tester for alle genetiske varianter som er av betydning for sykdom. De tester kun for variantene som har meget liten betydning, mens de virkelige alvorlige genvariantene ikke er med i testen. Dermed kan man få en falsk trygghet – man tror man er testet for alt, men de mest alvorlige genfeilene er ikke med i testene, utdyper hun overfor NRK.no.

Har selv tatt test

Lone Frank, biolog og dansk vitenskapsjournalist, er også med i denne episoden, og er uenig med Fiskerstrand.

– Jeg har selv tatt en slik test, og mener at risikotallene er gode nok. Du kan gå til legen og måle kolesterolet ditt, men det gir deg også bare en risiko. Den er ikke bedre enn den du får angående hjerte- og kar-sykdommer i en gentest, sier Frank.

I gentesten fikk Frank blant annet vite at risikoen hennes for tarmkreft var dobbelt så høy som for resten av befolkningen. Hun fikk også vite at hun hadde lav risiko for Alzheimers.

Både Frank og Fiskerstrand mener at norske leger ikke vet nok om genetikk i dag, og at de må forbedre seg på dette området, blant annet ved å implementere genetisk kunnskap i helsesystemet.

– På dette området mener jeg at de private testene er gode, da får nordmenn vite mer om genetikk, sier Lone.


Viktig veiledning

Anniken Hamang arbeider som genetisk veileder ved St.Olavs sykehus. Hun bistår de som i dag får tilbud om gentester fra norske sykehus.

– De som får tilbud om genetisk veiledning i dag, er familier og personer man har høy mistanke om har en arvelig sykdom i familien. For eksempel familier som er rammet av kreft, sier hun i kveldens episode.

Det er altså ikke alle som kan få gentest fra norske sykehus, det holder heller ikke at man er engstelig for å få visse sykdommer i fremtiden.

– Hvis vi ikke tar en ordentlig familieutredning med den aktuelle familien, vet vi ikke hva vi skal lete etter hos akkurat deg. Derfor er det ikke alle som får muligheten til å ta en gentest, forteller Hamang, som understreker at det er viktig å bruke tid til å hjelpe familien med å forstå sykdommen.

Som genetisk veileder hjelper hun også familiene med å avgjøre om de skal ta en gentest.

Hamang forteller at de fleste takker ja til testen.