Malcolm Simons oppdaget verdien i resten av DNAet. (Foto: ABC)
Inne i DNAet, arvestoffet i alle levende organis-mer, ligger store deler av livsløpet ferdig bestemt. I flere tiår ble alle krefter innen genforskning foku-sert på bare 5 prosent av DNAet. Resten ble sett på som ”skrot” som ikke hadde noen bestemt funksjon.
En av dem som trodde at dette ikke kunne være riktig, var australieren Malcolm Simons som er spesialist på immunsystemet i kroppen. I 30 år har han selv jobbet med å finne nye metoder som kan avdekke sykdommer som bunner i arvestoffet. Etterhvert ble lysten stadig større til å påta seg jobben som ”genetisk skrothandler”.
5 revolusjonerende prosenter
Det er 50 år siden de tre forskerne Watson, Crick og Wilkins gjorde sin historiske oppdagelse som ga dem en Nobel-pris. De avdekket DNA-strukturen inni cellene: ørsmå molekyler formet som en tråd og som gjemmer en enorm database med informasjon om hvordan proteinene skal bli. Proteinene er igjen kroppens egne byggesteiner. I en enkelt menneskecelle er det nesten to meter DNA-tråd. Informasjonen i data-basen er kodet og lagres inni genene. Disse 5 prosentene av DNAet har allerede revolusjonert medisinen. Kartleggingen av menneskets arve-masse har gitt oss muligheten til å forutsi, bestemme og til og med be-handle sykdommer.
Gen-skrot og Darwin
Hele 95 prosent av DNAer er ikke-kodet og foreløpig langt på vei ukjent. (Foto: ABC)
Men det fins altså store deler i DNAet som ikke er kodet. Faktisk dreier det seg om 95 prosent av DNAet. Immunolog Malcolm Simons var overbevist om at disse 95 prosentene umulig kunne være bare skrot, fordi det strider mot Darwins evolusjonsteori. Det som ikke har livets rett og ikke har noen funksjon, blir rett og slett blitt avlet vekk. Teorien kunne utmerket godt overføres til genene også, mente Simons. Han var sikker på at det ikke-kodede DNAet måtte inneholde markører som kunne si fra dersom noe var genetisk unor-malt. Med andre ord trodde han at skrot-DNAet kunne inneholde verktøy som kunne stille diagnoser.
Teoriene kommersialiseres
Jacobson var med og utviklet idéen om det ikke-kodede DNAet. (Foto: ABC)
Det var under et seminar i USA for immunologer at Simons begynte å jobbe systematisk med idéen sin. Han arbeidet med en type gener i immunsys-temet som kalles HLA, humane leukosytt anti-gener. På seminaret deltok over 70 laboratorier som hadde samlet genetiske data fra hundrevis av mennesker. I disse dataene fantes det mengder av informasjon, både om kodet DNA og ikke-kodet DNA.
Etter lange perioder med studier og undersøkel-ser både i Australia og USA, begynte Simons å kunne se at det fantes et mønster også i det ikke-kodede DNAet. Og snart fant han en partner som var villig til å satse på å utvikle idéen nærmere, og prøve ut hypotesene i et laboratorium. I 1989 ble Genetic Technologies etablert, med Mervyn Jacobson som kompanjong.
Fikk patent
Det ikke-kodede DNAet kan gi opplysninger om en rekke sykdommer. (Foto: ABC)
Det var flere aktører i tillegg til Genetic Technolo-gies som utforsket skrot-DNAet. Simons og hans kollega var framsynte nok til å søke patent på bruken av det, noe de fikk på midten av 90-tallet. Etter hvert kommer det fram at en rekke alvorlige sykdommer har sin rot i ikke-kodet DNA. Det som mange trodde var skrot, viser seg å inneholde nøkkelen til opplysninger om sykdommer som astma, Crohns sykdom, Parkinsons, Alzheimer, alkoholisme, leddgikt samt en rekke kreftformer. Og få år seinere, viser det seg at bruken av skrot-DNA tar av i medisinske miljøer verden over, i takt med inntektene til Genetic Technologies! For hver gang noen vil bruke ikke-kodede DNA, må de betale en avgift til patentinnehaveren. Millioner av dollar ruller dermed inn i Genetic Techno-logies.
En gullgruve for alle, eller bare for noen få?
Suthers mener skot-DNAet heller skulle ha tilhørt fellesskapet framfor et enkeltselskap. (Foto: ABC)
Kritikerne til Malcolm Simons’ forretningsdrift har ikke latt vente på seg. Graeme Suthers ved Royal College of Pathologists of Australia er overbevist om at kvaliteten på framtidas helsetjenester er avhengig av hvordan vi forvalter ressursene som ligger i det ikke-kodede DNAet. Suthers hadde heller sett at disse ressursene ble ivaretatt av et stort fellsskap framfor at de patenteres bort i enkeltselskaper.
Marvyn Jacobson i Genetic Technologies sier at de ikke eier det ikke-kodede DNAet, men derimot at alle eier sitt eget DNA. Det er imidlertid tanke-arbeidet som Malcolm Simons har gjort, det som har tilført menneskeheten en type kunnskap vi ikke hadde fra før, som vi har tatt pantent på, sier Jacobson.
En alvorlig misforståelse
Om 10-15 år vet vi mye mer, mener John Mattick. (Foto: ABC)
I dag fins det en rekke miljøer, også her i Norge, som forsker videre på bruken av det som en gang ble kalt skrot-DNA. En av dem som til daglig arbei-der med denne forskningen, er molekylærforsker John Mattick ved University of Queensland i Australia. Han tror at i løpet av 10 til 15 år vil man være i stand til å definere alle deler av det ikke-kodede DNA’et. Det er i denne delen av DNAet at framtida ligger.
Feiltagelsen om at 95 prosent av DNAet var å oppfatte som skrot, vil gå inn som den største feiltagelsen i molekylærbiologiens historie, mener Mattick.
En skjebnens ironi
Malcolm Simons, den genetiske skrothandleren selv, har kjempet mange kamper gjennom livet mot oppleste sannheter. Men nå kjemper han sitt livs største kamp. For noen år siden ble det konstatert at han lider av myelomatose, en type lymfekreft i beinmargen. Og som en skjebnens ironi er denne kreftsykdommen knyttet opp mot ikke-kodet DNA. Simons har trukket seg ut av Genetic Technologies, og har ifølge legene sine toppen 1 ½ år igjen å leve.
Sendt i Schrödingers katt torsdag 15. januar 2004.