Nå kan vitenskapen forklare hvorfor gåsehud er viktig

Lenge har man trodd at denne tilstanden har vært mer eller mindre meningsløs for oss mennesker, men nå kan forskere ha funnet svar på gåsehudens hemmelighet.

En hårsekk under mikroskopet, med den sympatiske nerven i grønt og muskelen i fiolett.

UNDER MIKROSKOPET: En hårsekk blir analysert med mikroskop. Her ser man den sympatiske nerven i grønt og muskelen i fiolett.

Foto: Hsu Laboratory/Harvard University

Du har nok ofte kjent på den følelsen – når huden blir nuppete og hårene reiser seg. Kulde, musikk eller tenner som gnisser. Gåsehud kan oppstå av ulike ting.

Det man vet er at reaksjonen er en slags fysiologisk rest fra tidligere tider. Da våre forfedre levde, var kroppen dekket av hår. På den tiden var gåsehud effektivt av flere grunner.

Den oppreiste busten sørget for det første for god isolering og varme. I tillegg fungerte den også som en forsvarsmekanisme mot lumske fiender, ved at man så større ut.

Gjennom evolusjonen har vi mennesker utviklet oss til å ha relativt lite kroppshår, så hvorfor har evnen til å få gåsehud blitt med oss videre?

Nå kan forskere ved universitetet Harvard i USA ha funnet svaret på nettopp dette.

Som svar på kulde trekker muskelen (rosa) i hårsekken seg sammen, noe som resulterer i gåsehud. Men i tillegg frigjør den sympatiske nerven (grønn) nevrotransmittere som er rettet mot hårsekkens stamceller (blå), og aktiveringen sørger for at det vokser ut nye hår.

GÅSEHUD: Her ser man hvordan muskelen, den sympatiske nerven og hårsekken reagerer på kulde.

Foto: Shwartz, Gonzalez-Celeiro, Chen, et al./ Cell

En viktig kobling

I en studie på mus har forskerne ved det amerikanske universitetet kommet fram til en løsning på gåsehudens litt mystiske eksistens.

Det de ser er at når spesifikke muskler trekker seg sammen, oppstår denne tilstanden.

De aktuelle musklene er koblet til det sympatiske nervesystemet. Ved for eksempel kulde, lager disse muskelcellene ei slags binding mellom det sympatiske nervesystemet og hårsekkene.

Ifølge forskerne er dette en viktig kobling mellom stamceller, som kroppen kan bruke til å skape andre typer celler, og det ytre miljøet.

Som en umiddelbar reaksjon på denne prosessen, vil hårene reise seg, og vi får det vi kjenner som gåsehud. Men på lang sikt vil hårsekkene aktiveres og føre til økt hårvekst.

– Dette er interessante funn. Det at kulde aktiverer stamceller for hårvekst, og at det er de samme celletypene i huden som forårsaker gåsehud, sier Magnar Bjørås til NRK. Han er professor i molekylær biologi ved NTNU.

Gåsehud.

STÅPELS: Ifølge forskerne ved Harvard er det en grunn til at mennesker fremdeles har gåsehud.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Reproduserte hår fra stamceller

For å teste funnet ble to ulike grupper med mus utsatt for normal eller kald romtemperatur. Den kalde lufta forårsaket først gåsehud, deretter en økning av aktivitet i det sympatiske nervesystemet og til slutt økt produksjon av noradrenalin.

Dyrene som var utsatt for kulde begynte å produsere hår fra stamcellene etter knappe 14 dager.

Forsøket bekreftet det forskerne trodde:

Gåsehuden er som en slags beskyttelse mot kulde på kort sikt, men dersom kulden vedvarer, virker det som stamcellene skjønner at det kanskje er på tide å regenerere hårvekst, forklarer Yulia Shwartz. Hun er forsker på prosjektet.

Ifølge forskerne kan denne nyoppdaga koblingen føre til nye metoder for å redusere hårtap. I tillegg ønsker de å se nærmere på om prosessen også kan hjelpe i forbindelse med sårskader.