Gambler du med familieminnene?

Harddisk eller skylagring? Jpeg eller raw? Hvor mange kopier? Når det som står på spill er «alle minner du har lagret digitalt gjennom hele livet» er det lurt å ha gode rutiner.

Familiebilder

Det er lenge siden alle familiebildene fantes på papir, og ikke stod i fare for å forsvinne i et datakrasj.

Foto: Chris Veløy / NRK

De fleste av oss lagrer i dag alle minnene våre digitalt. Alt fra bilder og videoer til julebrev og talen til farmors begravelse.

Men minnene er ikke nødvendigvis sikre selv om du har tatt backup.

Vi gir deg her en oversikt over fordelene og ulempene med de ulike måtene å lagre minnene dine på. Både de som er relevante i dag, og de som finnes i skuffer og skap.

Men først: Du må alltid ta en kopi, en backup, av filene dine. En ekstern harddisk er ikke en backup hvis du sletter originalfilene på pc-en eller mobilen. Husk også å lagre i riktig format. Gamle videofiler og dokumenter er vanskelig eller umulig åpne i dag. Langtidslagre alltid i de nyeste, mest anerkjente og åpne filformatene. (Se faktaboks) Bruker du wordfiler, lagre i nyeste versjon av programmet hvert femte år.

For å være helt trygg bør du følge 3-2-1-prinsippet: Alltid ha tre kopier, på to forskjellige medier og minst én ute av huset i tilfelle brann.

Så kommer spørsmålet om hva som er det beste mediet å lagre filene på. Der finnes det ikke noe klart svar. Vi har snakka med flere eksperter på området, men de er ikke enige om hva som egner seg best. ​Det de er enige om, er at det ikke finnes noen absolutt trygg lagringsmåte.

Vi gir deg derfor en liste over fordelene og ulempene med de ulike dingsene vi kan bruke for å spare på historien vår.

SSD/Minnekort/USB-pinne/internminne på mobil

Minnekort

Minnekort har høy lesehastighet, men anbefales ikke for langtidslagring.

Fordel: SSD (solid state disk som nå overtar for vanlige harddisker) og alle andre flashminner får maskiner til å hente data rask på grunn av høy lesehastighet. De har ingen bevegelig deler som kan gå i stykker og er en vinner på korttidslagring.

Ulempe: Lagringen skjer ved hjelp av transistorer som opprettholder spenningen bare i noen måneder eller år før du mister data når du legger den på hylla. Så lenge den får strøm vil de vanligste SSDene gå i stykker etter ca. 10 000 skrive/leseoperasjoner som bør være nok i løpet av datamaskinens livstid. Er en dyr lagringsform.

Forventet levetid: 3 måneder-10 år, men varierer stort fra produsent til produsent. SSD, minnepinner og minnekort til kamera er smart til kortsiktig bruk, men få ut bilder fra gamle mobiltelefoner og kamerakort i tide.

Harddisk

Harddisk

Harddisker bør byttes ut hvert fjerde år.

Foto: Wikimedia Commons

Fordel: En av de billigste og mest tilgjengelige måtene å lagre store mengder data på.

Ulempe: Lagrer på magnetiske lag som blir ødelagt dersom du utsetter den for magnetfelt eller varme. Magnetismen svekkes over mange år dersom du legger den på hylla. Men det er enda større risiko når du bruker den. Disken består av mekaniske deler som vil bli ødelagt over tid. Er også sårbar for støt.

Forventet levetid: 1–6 år. 4 prosent går i stykker det første året, 20 prosent i løpet av 4 år. Gjennomsnittlig levetid er anslagsvis 6 år under kontinuerlig bruk. Varierende kvalitet mellom merkene. Hvis du lagrer lagre på harddisk, flytt alltid dataene over på ny harddisk hvert 4–5 år.

Diskett, zip-disk

Diskett

Diskett - helt utdatert.

Foto: Picasa

Fordel: Ingen, er utdatert.

Ulemper: Taper seg på lik linje med magnetbånd og harddisker, men er ikke like sårbar som harddiskene. Det fins ikke lenger diskettstasjoner i datamaskiner.

Forventet levetid: 5–20 år. Du skal ha flaks om alle dataene dine er intakt på en diskett du brukte for tjue år siden. Du kan kjøpe en usb-tilkoblet ekstern harddisk dersom du vil prøve å redde ut innholdet.

Magnetbånd, kassett, VHS, DV

VHS

Det er for seint å ta backup av filmene du har lagra på VHS.

Foto: Toby Hudson

Fordel: Er langt billigere enn harddisker. Selv om de fleste forbrukere har sluttet med kassetter, brukes magnetbånd som en tryggere og billigere lagringsform enn harddisker i store datasentre.

Ulemper: Krever spesielt (og ofte gammeldags) utstyr, tar lang tid å hente fram og bør lagres under gode forhold.

Forventet levetid: 10–30 år. Siden dette også gjelder gamle videokassetter, er det nå snart for sent å ta backup av de gamle familiefilmene på videokassetter uten at du mister data.

CD, DVD, Blu-ray, M-disc

Minidisc

Minidisc holder lenge, men det er vanskelig å finne utstyr som leser dem.

Fordel: Billig og enkel å distribuere og relativ lang holdbarhet under gode forhold, og hvis man kjøper plater av god kvalitet.

Ulempe: Er veldig sårbare for riper. Kan ikke leses av uten spesialutstyr i fremtiden fordi maskinene kommer uten leser for plater.

Forventet levetid: 2–20 år. Bestefallstallene fra produsentene er 200 år (1000 år for M-disc) og må tas med en klype salt. Fabrikktrykkede plater varer lenger enn de som vanlige folk lagrer til. Engangsplater varer betydelig lenger enn de som kan overskrives. Anbefalt oppbevaring er i 25 grader, i 50 prosent luftfuktighet, uten sollys og i stående stilling.

Foto/film

Familiefoto

Gode gamle papirbilder er en trygg lagringsmetode.

Foto: Chris Veløy / NRK

Fordel: Kan sees med det blotte øye uten digitalt utstyr og overlever uten stadig kopiering.

Ulemper: Tar plass og er sårbart for miljøpåvirkning som sollys, varme og fuktighet. Kan ikke kopieres uten kvalitetstap.

Forventet levetid: 8 til 200 år for papirfoto og 10 til 1500 år for film avhengig av lagringsmåten. Googles visepresident Vint Cerf anbefaler å ta digitale bilder ut som papirkopier for å være sikker på at de lever like lenge som deg selv.

Skylagring

Icloud-ikon

Skylagring er et rimelig trygt alternativ.

Fordel: Du overlater lagringen til profesjonelle med gode backup-rutiner. Filene dine er tilgjengelig over nettet på tvers av enheter og krever ingen fysisk tilkobling som går ut på datoen. Enkelte tilbydere lar deg redigere filene dine direkte på nett uten programvare.

Ulempe: Dyrere enn å lagre enn på egen hånd. Selv om nettjenesten er flinkere enn deg til å ta backup, garanterer de færreste skyleverandørene at dataene dine overlever. Tap av data skjer i begrenset omfang. Det tar ofte lang tid å kopiere filer tilbake og dataene dine kan bli overvåket.

Forventet levetid: Filene er stort sett trygge så lenge du betaler. Alt kan gå tapt hvis skylagringsleverandøren din går konkurs. Til tross for dette, er skylagring den aller tryggeste formen for backup som ikke krever noen innsats fra deg. Men sørg alltid for å ha minst én, gjerne to kopier av alt selv i tillegg.

Helt til slutt: Vi vet at det er lett å tenke «det går sikkert greit» eller «jeg gjør det senere en gang». Ofte går det greit, og av og til klarer man faktisk å gjennomføre noe man har utsatt lenge. Men noen ganger går det galt, og når det er noe så uerstattelig som personlige minner som står på spill, er det faktisk bedre å være føre var enn etter snar.

Kilder:

Rune Hjelsvold, professor ved NTNU Gjøvik

Øyvind Nyland, avdelingssjef i IBAS

Ole Liabø, utviklingssjef i Piql

Alexander Nietzold, daglig leder i Tind Technologies

Data storage lifespans: How long will media really last?