Svaret er uavhengighet. Både det amerikanske GPS-systemet og det russiske Glonass er militære system. Det betyr at i krisesituasjoner kan de legges under militær kontroll og eventuelt stenges av. For Europa har det derfor vært viktig å bygge et system som er sivilt og ikke gjenstand for militærpolitisk tenkning. I tillegg mener flere europeiske stater at teknologien i det russiske Glonass er utdatert og at systemet ikke lenger er godt nok. Derfor satser Europa nå 35 milliarder kroner på sitt Galileo-system.
Kryssmåling
GPS står for Global Positioning System og kostet i sin tid 12 milliarder amerikanske dollar å utvikle. I dag brukes systemet av både militære og sivile. Du får GPS i biler, båter, fly, anleggsmaskiner, filmutstyr, gårdsmaskiner og til og med i bærbare datamaskiner. GPS brukes til å beregne den eksakte posisjonen man har på jordkloden. I det nære verdensrom svever 24 satelitter som er koblet opp mot fem ulike bakkestasjoner. Ved å kryssmåle hvor lang tid det tar for et signal å nå ned fra ulike satelitter, får man en nøyaktig posisjon på jordkloden.
Galileo utfordrer
EU og andre europeiske stater har i lengre tid planlagt sitt eget satelittsystem. Galileo, som skal være i drift fra og med 2008, skal bestå av 27 operative satelitter samt tre reservesatelitter. Satelittene skal sveve i en høyde av 23616 km over jorden. Galileo er tenkt å være en spydspiss i europeisk romforskning. Samtidig som Galileo skal være drahjelp for europeisk romindustri, skal den samme industrien bdra til å finansiere prosjektet. Men det haster. Dersom Europa skal beholde sine tildelte frekvenser, må de skyte opp en del av systemet innen 2004.
USA rynker pannen
USA har imidlertid vært kraftig irritert på de europeiske satelittplanene. Årsaken har vært at Galileo ville forstyrre det amerikanske herredømmet over det nære verdensrom.
Christer Berner
Derfor var det hard diskusjon mellom USA og Europa i første halvdel av 2002 om Galileo overhodet skulle skytes opp. Christer Berner i det svenske Rymdbolaget fryktet før sommeren at USA ville jamme vekk signalene fra et framtidig Galileo dersom en eventuell krigssituasjon ville kreve det. Men haukene i amerikansk satelittindustri har innsett at Europa ikke vil legge vekk planene om Gaklileo og derfor roet seg. Nå er både USA og
Europa interessert i å finne en felles strategi for det nære verdensrom.
Trøbbel uansett
Men til tross for enighet, kan det likevel bli problem. For de to satelittsystemene ligger inntil hverandre, og forskere frykter at en nedkobling av det ene systemet kan påvirke det andre. – Dette er imidlertid bare tilfelle dersom de to systemene legges tett inntil hverandre. Nå skal Europa og USA møtes for å diskutere denne problemstillingen i oktober og høyst trolig vil man finne en løsning, sier forsker Terje Wahl ved Forsvarets forskingsinstitutt.
Av Eiliv Flakne,
Schrödingers katt torsdag 12. september 2002