NRK Meny
Normal

Nytt navigasjonssystem på vei ut i rommet

Europas svar på USAs GPS-system skal bli langt mer nøyaktig - Norge er med og bidrar.

Galileo

Foreløpig er de bare to - men i løpet av ni år skal 30 Galileo-satellitter ta turen opp i verdensrommet.

Foto: Erlend Lånke Solbu

En russisk Sojus-rakett tok i dag av fra Fransk Guyana med de to første Galileo-satellittene.

Det nye navigasjonssystemet vil være Europas svar på amerikanske GPS, og er et voldsomt prestisjeprosjekt for EU.

– Dette har vi venta på lenge

Bo Andersen, administrerende direktør for Norsk romsenter, mener oppskytinga er ekstremt viktig av to årsaker.

– Det er de første to satellittene i et operativt navigasjonssystem for Europa, og det er første gang ESA skyter opp satellitter med den russiske Sojus-raketten fra oppskytingsbasen i Fransk Guyana.

Satelittene skulle egentlig bli skutt opp på torsdag, men en feil i forbindelse med fylling av drivstoff forsinka oppskytinga med ett døgn.

– Dette har vi venta på lenge. Oppskytinga vil ha en sterk symbolverdi for Europa i og med at dette er de to første sivile satellittene som som vil levere navigasjonssignaler fra rommet, sier Steinar Thomsen som er seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk romsenter.

18 satellitter i løpet av 2014

Forskjellen på GPS og Galileo er ikke bare at Galileo er under sivil kontroll. Mens GPS kan posisjonsbestemme med en nøyaktighet på ti meter, skal Galileo klare seg med én meters slingringsmonn.

Europa vil med Galileo også gjøre seg uavhengig av amerikanske satellittnavigasjonstjenester.

Neste år skal enda to satellitter sendes opp, og i løpet av 2014 skal 18 Galileo-satellitter gå i bane.

Da lanseres også de tre første tilbudene - en gratistjeneste for folk flest, en funskjon som kan brukes i redningsaksjoner, og et koda system for sikkerhetstjenester.

I løpet av 2020 skal prosjektet være ferdigstilt med 30 satellitter i bane rundt Jorda.

French Guiana Soyuz

Dette er første gang en Sojus-rakett blir skutt opp fra et annet land enn Russland og Kazhakstan.

Foto: S. Corvaja / Ap

– Har oppnådd veldig mye

Norge er også involvert i Galileo-prosjektet, både gjennom bygging av sensorstasjoner på bakken, og gjennom levering av viktige komponenter til satellittene.

– Vi har oppnådd veldig mye sett fra et norsk synspunkt, særlig etter at Norspace fikk gjennomslag for sin Search and rescue transponder (SART) som sikrer betydelig bedre villkår for navigasjon på våre breddegrader, sier Thomsen til NRK.no.

Norspace er basert i Horten, og har spesialisert seg på staellittkomponenter. Til Galileo skal de levere frekvensgeneratorer og søk- og redningstranspondere til en verdi av 170 millioner kroner fordelt på 14 satellitter.

Thomsen sier at dette er noen av de viktigste komponentene i satellittene, og at de er helt avgjørende for systemets ytelse.

– Vi har hatt et fantastisk løp i de ti åra vi har vært involvert i dette prosjektet, sier Norspaces Sverre Bisgaard.

Norge svært sentral

For å fungere optimalt er Galileo-prosjektet avhengig av et utbredt nettverk med bakkestasjoner.

Tre av disse er bygd på norske områder - Svalbard, Jan Mayen og Troll-basen i Antarktis.

Norge har både den nordligste og den sydligste bakkestasjonen - disse er svært viktige for størst mulig nøyaktighet når det gjelder beregning av tid og avstand.

– Dette gjør Norge til en svært sentral brikke i prosjektet, sier Andersen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.