NRK Meny
Normal

Fysikkåret 2013 - nøytrinoer, Higgs-pris og skummende øl

Hvordan har egentlig fysikkåret 2013 vært? Vi har latt ekspertene oppsummere.

Høyenergi-nøytrino endelig fanget

Slik illustreres sporet etter Ernie, nøytrinoet med den høyeste energien som er registrert, 1140 TeV.

Foto: IceCube Collaboration

Fysikkåret 2012 vil for alltid bli huska for én ting - at Higgs-bosonet endelig dukka opp fra gjemmestedet sitt.

Den typen oppdagelser gjøres ikke årlig, men også 2013 har bydd på tydelige framskritt i fysikkens verden.

– Det har skjedd fantastisk mye spennende innen fysikk i 2013. Både innen store oppdagelser, innen forbedring av kvantefysikk, og innen praktiske anvendelser av gammel fysikk er det kommet kule nyheter som vil sette spor i årene fremover, sier fysiker Bjørn Hallvard Samset til NRK.no

Vi har bedt Samset om å trekke fram noen høydepunkter fra året som har gått i tillegg har vi fått innspill fra en annen fysiker - Ole Martin Løvvik.

Nøytrinoer på Sydpolen

– Det aller kuleste, etter mitt antakelig litt fargede syn, er at IceCUBE på Sydpolen har sett nøytrinoer med kjempehøy energi fra godt utenfor solsystemet, sier Samset.

Han forklarer at lys i forskjellige varianter - synlig lys, radiostråler og gammastråler blant annet - har lært oss alt vi vet om verdensrommet.

Bjørn Samset

Bjørn Hallvard Samset har trukket fram nøytrino-observasjoner på Sydpolen som årets høydepunkt.

Foto: Universitetet i Oslo

– Lys har imidlertid sine begrensninger, og vi vet at det finnes noe enda bedre der ute - nøytrinoer, som nesten ikke reagerer med noenting, men vil fly rett frem fra der de ble skapt og til oss. Kan vi bare se dem, så har vi en ny gullalder for astronomien.

Nøytrinoobservatoriet IceCUBE er bygd inn i isen på Sydpolen og har ifølge Samset annonsert at de har sett nøytrinoer med tusen ganger mer energi enn det Large Hadron Collider har til rådighet.

Litt Nobelpris til UiO

Det tidligere nevnte Higgs-oppdagelsen ble gjort i fjor, men det var i år Peter Higgs og Francois Englert fikk Nobelprisen i fysikk for vitenskapsbragden.

– Det er ingen tvil om at Higgs-prisen var årets høydepunkt. Nobelpris som var litt til Fysisk institutt på UiO - det er ikke hverdagskost, sier Ole Martin Løvvik.

Etter utdelinga sa Samset at det var veldig, veldig fortjent - og at det var den mest forventa fysikk-prisen på mange år.

– Det de gjorde følger det klassiske bildet av hva forskning skal være. De ønsket å forklare et mysterium, nemlig hvorfor teoriene våre ikke klarte å forutsi at partiklene veier noe - som de jo opplagt gjør, sa Samset da.

Nobel Physics

Peter Higgs og Francois Englert stakk av med årets fysikknobelpris - ikke helt uventa.

Foto: Martial Trezzini / Ap

Kvantetilstand i 39 minutter

Kvantefysikk er for mange selve symbolet på vitenskap som det er umulig for folk flest å forstå, og det er ikke uten grunn.

Et av fremskrittene Samset trekker fram som årshøydepunkt, er kvantetilstanden som ble holdt stabil i romtemperatur i 39 minutter - den tidligere rekorden var på to minutter.

– Kvantetilstander dør egentlig av seg selv på et brøkdels sekund, så det trengs en del teknomagi for å få dem til å holde ut litt til. Nyvinningen her går på å lagre kvantetilstanden i en atomkjerne, og så ta bort elektroner fra atomet kjernen ligger i. Da snakker ikke lenger atomet særlig godt med de rundt, og tilstanden kan holdes stabilt mye lenger, forklarer han.

Han sammenligner det med å prøve å huske et langt tall i et rom der mange snakker.

– Hvis vi hysjer på alle de andre i rommet, eller tar på øreklokker, så blir det stille og lettere å huske tallet. Forskerne har satt øreklokker på atomkjernen. Her blir det teknologiske anvendelser fremover, helt garantert.

– Som et Eiffeltårn av klinkekuler

Årets overraskelse er for Samset at forskere har klart å lage et "molekyl" av lys.

– Det høres kanskje ikke så rart ut for folk flest, men for fysikere er det litt som å si at man har bygget et nytt Eiffeltårn bare av klinkekuler og uten lim. Det går bare ikke, for det er ingenting som holder klinkekulene fra å trille av gårde.

Lyspartikler har ikke noen måte å henge fast på hverandre på, likevel har forskere nå fått to og to fotoner til å bevege seg i par.

Den største overraskelsen for Løvvik handla om varmeledningsevne og kvantefysikk.

– To forskjellige grupper rapporterte om at de endelig har klart å forutsi varmeledningsevnen til materialer helt fra grunnen av. De begynte med en krystallstruktur, og regnet seg frem til den kun ved å bruke kvantefysikk. Utrolig imponerende, og veldig anvendelig.

Skuffa over verdenssamfunnet

Blant overraskelser og høydepunkt finnes også skuffelser.

– Det er skuffende at verdenssamfunnet ikke reagerer når fysikere og andre forskere kommer med så klare varsku om at noe må gjøres for å forhindre stadig økt drivhuseffekt. Vi vet som skal til, det er bare å bestemme seg for å begynne endringene som må komme. Ny fornybar energi må på plass i stort tempo, sier Løvvik.

– Jeg har forventninger til at solenergi får stadig nye gjennombrudd i tiden som kommer, både kommersielt og vitenskapelig. Selv håper jeg på å lykkes med det nye prosjektet vårt om solcellematerialer av silisiumkarbid.

Hvordan fungerer øltrikset?

Samset avslutter årsoppsummeringa med sin personlige favoritt, som han innrømmer ikke nødvendigvis er spesielt fundamental.

– Du har en ny, fersk øl i glass foran deg. Så kommer morroklumpen av en venn bort og dunker sitt glass hardt ned på ditt. Hva skjer? Jo, ølen skummer over og blir doven og ekkel. Men hvorfor skummer den over? Endelig vet vi det.

Det har også gjengen i EKKO funnet ut, og sammen med kjemiker Einar Uggerud og fysiker Anja Røyne har de demonstrert og forklart hvordan det fungerer - sjekk det ut her:

Soundslide frå Ekko med fysikkforklaringa på hvorfor juleølet skummer når du dunker på toppen av flaska.

Hva synes du har vært årets fysikkhøydepunkt? Er du enig med ekspertene? Bruk kommentarfeltet!