I stedet for mylderet av knapper og instrumenter som det er lett å forbinde med en cockpit, er en dataskjerm, joystick, spaker og pedaler alt som skal til for å sette i gang. Vi tar av vertikalt som et helikopter og legger ut på tokt.
Robert Bennett er jagerpilot og ansatt i Lockheed Martin (Foto: NRK)
Jagerpiloten er vant til å tolke informasjonen han får fra alle måleinstrumentene i cockpiten for å kunne lage seg et mentalt bilde av hvor i geografien han er, om det er fiendtlige fly i nærheten eller hvor vanskelige bombemålene på bakken vil være å treffe.
- Her lager datasystemet bildene for meg, forteller Robert Bennett, jagerpilot og ansatt i Lockheed Martin, som lager akkurat dette flyet i USA.
Kan lande på lite område
En versjon av flyet kan ta av og lande vertikalt. Det kan gå ned på en liten jordflekk eller lande mellom bygningene i en by. Dette er mindre relevant for Det norske forsvaret, som er mest interessert i kommunikasjonsteknologien i de nye flyene. Flyet kommer til å bli spekket med elektronikk og sensorteknologi. Datalinker gjør kommunikasjonen med andre fly og baser på bakken enklere og uavhengig av om mannskapet har felles språk.
Stealthy
F-35 Joint Strike Fighter (Foto: Lockheed Martin)
I motsetning til F-16, blir F-35 stealthy. Det vil si at det ikke er synlig på fiendens radar. Flyet er lakkert med maling som ikke reflekterer radarstråler, og våpnene er skult i flykroppen. Med andre ord er det ingen skarpe kanter som radaren kan avsløre.
– Dette er viktig for å se, men ikke bli sett, sier Rune Bjerkås, oberst og rådgiver i Luftforsvaret.
Piloten har full oversikt
Med hjelmen kan piloten se gjennom flyskallet. Sensorer på utsiden av flyet fanger bilder og projiserer dem på visiret i hjelmen. Infrarøde sensorer gir dessuten piloten nattsyn. Den følsomme teknologien gjør også at han kan finne ut noe om det som allerede har foregått. Han kan se avtrykket etter et fly på bakken som lettet for to timer siden.
Noe av denne teknologien finnes fra før i andre fly, men i F-35 og andre fremtidsfly, blir all teknologien kombinert i et og samme fly.
Presisjonsbombing
Fremtidens instrumentbord er en dataskjerm (Foto: NRK)
Robert Bennett forklarer at flyet er utrustet for presisjonsbombing. Det er piloten selv som bestemmer når bombene skal utløses og gir kommandoene, men flyet styrer bombene mot målet - blant annet ved hjelp av datasystemet. I simulatoren prøver vi nedskytning av et fly som prøver å angripe oss. Fienden ses som en rød prikk på skjermen. Vennlige fartøy er grønne.
- Med den elektroniske teknologien unngår vi lettere å treffe sivile mål. Dessuten kan vi nøye oss med færre bomber - vi treffer på første forsøk, sier Bennett.
Med simulatoren suser vi videre over en kyst og bomber tanks på bakken. For en reporter og amatør er det lett å føle seg som deltaker i et dataspill…
Alvor
Rune Bjerkås (Foto: NRK)
- For oss er dette ikke et dataspill men dessverre blodig alvor, sier Rune Bjerkås. Vi er opptatt av sikkerheten for piloten og at vi skal treffe det vi skal treffe.
F 35 er absolutt ikke den eneste kandidaten. Vi vurderer flere fly for å undersøke om teknologien gir oss det vi trenger, avslutter Bjerkås.
Se videoinnslaget om
eller
.
Sendt i Schrödingers katt torsdag 27. mai 2004.
Artikkelforfatteren prøvesitter cocpiten på F-35 Joint Strike Fighter (Foto: NRK)