Fremtidens batteri er her

Det er batteriet som få trodde var mulig. Det lagrer så mye energi at det kan få elbilene til å bli allemannseie.

Fremtidig elektrisk bil
Foto: General Motor

Det selskapet Envia har fått til, er å nå et teknologisk mål som ble satt av den amerikanske staten.

Energidepartementet har en avdeling som heter ARPA-E for Advanced Research Project Agency–Energy.

Mange kjenner søsterorganisasjonen, som går under navnet DARPA. Det er prosjektlederorganisasjonen som har drevet fram noe av de mest spennende teknologiske nyvinningene i moderne tid. Internettet er bare ett eksempel.

DARPA-E ønsker å gjøre det samme innen energi. Å få til bedre batterier ble tidlig pekt ut som en nøkkel for å få til store endringer.

Risikovillig gjeng

DARÅ-E ønsker å stimulere potensielt banebrytende forskning som private aktører mener det er for usikkert å bruke penger på.

Teknologisjef Sujeet Kumar i Envia

Teknologisjef Sujeet Kumar i Envia vil ikke avsløre alle hemmelighetene om nyvinningen.

Foto: Envia Systems

– Vår satsning på Envia er en av våre suksesser, skriver direktøren i avdelingen, Arun Majumdar, i en rapport.

– Akkurat nå er ikke batteriet fra Envia klar for markedet, innrømmer Majumdar.

– Men dersom vi kunne ha tatt det i bruk nå, så ville det ha redusert batterikostnadene med 50 prosent, skriver han videre.

Energitetthet

Det Envia har fått til, er å nå det magiske tallet 400 Wh/Kg. Det betyr at hvert eneste kilo av ett batteri kan gi deg 400 watt i en time.

Prøv å forestille deg hvor mange kilo med Duracell du trenger for å holde fire lyspærer på 100 watt gående i en time. Betraktelig mer enn ett kilo.

Overført til batteripakker for elektriske biler, så bli det mange watt i mange timer. Batteripakken til en Tesla Roadster, en av de mest ytelsesdyktige elektriske sportsbilene, veier 449 kilo, og du kan maksimalt dytte inn 56 kWh med energi.

Enkel hoderegning gir deg 124 Wh/Kg for superbatteriene i en Tesla.

Får bilgiganter som GM levert 400 Wh/Kg batterier fra Envia, så kan det skje ting i markedet for elektriske biler.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Bilbatteri

Her er mirakelbatteriene. Legg merke til skriften som avslører at det kan lagre hele 400 Wh/Kg.

Foto: Envia Systems

Hemmelig blanding

Nå er det ikke slik at Envia er en direkte konkurrent til de eksisterende produsentene med en gang.

Batteriene er fortsatt på laboratoriet, mens eksempelvis Tesla har sine i biler som kjører rundt på gaten.

Tesla bruker 6831 litium-ion batterier. De samme som i en standard bærbar datamaskin. Envia bruker også litium-ion, men med flere vesentlige forskjeller.

Noe av det som er kjent, er at det er mye av grunnstoffet mangan i batteriet. Det gjør det billigere og gir det bedre evne til å lagre energi.

Nøyaktig hvordan batteriet er skrudd sammen, holder ledelsen i Envia tett til brystet.

– I katoden bruker vi en blanding av metaller som er produsert slik at overflateegenskapene gir bedre energilagring og lang levetid, skriver teknologisjefen i Envia, Sujeet Kumar, i en melding.

– Det er et meget komplisert materiale, men det kan likevel bli produsert med enkle prosesser som allerede nå er i bruk innen bioteknologi og den keramiske industrien. Så det er lett å skalere opp produksjonen, hevder Kumar.

Billig er viktigst

Målet for både ARPA-E og for Envia er ikke å få fram superbatterier som gir elektriske biler like stor aksjonsradius som de bensindrevne. I hvert fall ikke i denne omgangen.

Målet er å drive ned prisen på bilbatterier, og på den måten gjøre elektriske biler mer konkurransedyktige.

Tankegangen er at mindre batterier som har like mye energi som de store, blir billigere. Dersom batteriene også er rimeligere å produsere, så blir de enda mer attraktive for produsenter og konsumenter.

Selskapet regner med at prisen på batteriene vil bli halvert med den nye teknologien. Det kan bety mye for bilprodusenter som bruker mer enn 100.000 kroner på en batteripakke.

Uendelige tester

Meldingene fra Envia spriker en del når det gjelder hvor langt unna markedet de er i tid. Fra 5–6 år ned til 18 måneder er det blitt sagt.

Skeptikerne mener at vi aldri vil se teknologien i en bil. De hevder Envia ikke greier å holde godt nok på energien som blir lagret i batteriet, og at batteriet ikke tåler spesielt mange oppladninger før det dør.

Envia selv mener det ikke er noe stort problem med utladning, og at de nå har nådd 300 ladesykluser uten store problemer med døde celler.

Mange konkurrenter

Det er mulig at mange av de mer skeptiske røstene har tilknytning til selskaper som jobber mot det samme målet. Mange av dem har spennende og lovende teknologier.

Da ARPA-E bevilget risikokapital til selskaper som trodde de kunne nå 400 Wh/Kg-målet, var det mange som sendte inn forslag. 10 selskaper ble de utvalgte som fikk midler.

Å vinne kampen om oppmerksomheten, og på den måten tiltrekke seg investorer, er et viktig verktøy for de fleste som ønsker å lykkes innen høyteknologiske felt.

Ett poeng er viktig, og det er at Envia er det første selskapet som beviselig har nådd 400 Wh/Kg målet, målt av det amerikanske forsvaret.