Straffen for å tukle med naturen kan være hard og uforutsigbar. Om våren invaderer millioner av krabber fra kina elva Elben ved Hamburg. Den kinesiske ullhåndskrabba er svært tilpasningsdyktig, den spiser alt den kommer og har få fiender. Derfor formerer den seg i enorme mengder og er nærmest umulig å bli kvitt. Krabben har kommet til Tyskland fra Kina med ballastvann. Rådgiver Ingrid Bysveen Mjølnerød i Direktoratet for Naturforvaltning sier at krabben har vært observert flere ganger i Glommavassdraget , men man vet ikke om den har etablert seg der. Hvis det har skjedd har vi et problem sier hun.
Krabben graver lange ganger i elveleiet og skaper rasfare. I tillegg ødelegger den livsgrunnlaget for andre arter. Den kan gå på land og lever i saltvann og brakkvann.
Utrydde
Ingrid Bysveen Mjølnerød
Direktoratet for Naturforvaltning prøver å få oversikt over hvilke fremmede arter vi har i våre områder og hva slags trusler vi står overfor. Ingrid Bysveen Mjølnerød slår fast at introduseringen av nye arter er den største trusselen mot vårt biologiske mangfold fordi de nye artene utrydder de som allerede fins. I dag kjenner vi alt for godt til noen av konsekvensene: Dødsalger, lakseparasitten gyrodactilus salaris og laksesykdommen furunkulose har allerede kostet milliarder av kroner og satt fiskebestanden i fare. Naturen klarer ikke å ordne opp selv fordi de nye artene tilpasser seg våre forhold for lett.
Ballastvann er problemet
Skipsfart og ballastvann er hovedårsak til spredningen av fremmede arter. 80 % av all godstransport i verden skjer på havet. Til enhver tid er mer enn 4500 arter på reise i ulike balasttanker verden over.
La oss si en kinesisk oljetanker skal hente olje i Norge. I Kina fylles ballasttankene med vann for at båten skal bli stabil. De største tankbåtene suger opp 50 tusen tonn med vann og der fins store mengder levende planter, dyr, parasitter bakterier og virus. Ballastvannet fra kina pumpes ut i våre havneområder slik at båten kan ta med seg olje tilbake. I tillegg har båtene store mengder skjell og ru på skroget. Disse artene sprer seg i våre havner og skaper store problemer. Skipstrafikken bare øker og øker og det pøses på med organismer hver dag i våre farvann sier Ingrid Bysveen Mjølnerød.
Dødshummer og kongekrabbe
Amerikanske hummere er bevisst satt ut i Oslo fjorden. Naive forretningsideer får uante konsekvenser. Den norske hummeren kan ikke måle seg med amerikaneren som har større klør.
Gro Van der Meeren
Inntrengeren kaster lett ut vår hummer fra hullet den bor i og som den er avhengig av for å overleve. I tillegg er amerikaneren smittebærer av sykdommen Gafgemi som den selv er immun mot og som vår hummer dør av. Men de langsiktige konsekvensene er verst sier forsker Gro Van der Meeren ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Sperm fra amerikaneren befrukter egg fra den norske. Den norske hannen blir steril, men vokser fortere og blir mer dominant. Dermed vinner den hunnens gunst og gir henne død sperm. Dette er en metode man i praksis bruker for å få ned en bestand som har blitt for stor. Den norske bestanden er liten nok allerede. Inntrengeren er en pest og en plage sier Gro Van der Meeren. En fisker i Farsund fikk en slik hummer i tegna i denne uka. Spørsmålet er nå om hummeren har spredd seg til Sørlandet.
Kongekrabba invaderer Nord Norge og man vet ikke hva slags virkninger den har på det biologiske mangfoldet. Det man vet er at den formerer seg veldig raskt og spiser alt den kommer over.
Ingen kontroll
Hovedproblemet er at forskerne vet for lite. Internasjonale avtaleverk for ballastvann fins ikke, men det jobbes med saken. I mellomtida dumpes millioner av liter ballastvann med fremmede arter hos oss og de som allerede er her formerer seg. Vi har bare en viss oversikt noen steder. I Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er universitetene og der kartlegges det noe. Men kontroll, det har vi ikke sier Ingrid Bysveen Mjølnerød i Direktoratet for Naturforvaltning.
Av Børge Jomaas
Schrödingers katt, 28.november 2002, NRK1 kl.19:30
