• Nyheter
  • Sport
  • Kultur
  • Humor
  • Distrikt

Nyheter

  • Nyhetssenter
  • Norge
  • Urix
  • Kultur
  • Livsstil
  • Viten
  • Dokumentar
  • Ytring
  • NRK Sápmi
  • NRK Kvensk

Sport

  • Sportsnyheter
  • Resultater
  • Sendeplan
  • Videoklipp

Distrikt

  • Agder
  • Innlandet
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Oslo og Viken
  • Rogaland
  • Troms og Finnmark
  • Trøndelag
  • Vestfold og Telemark
  • Vestland

Temasider

  • NRK Humor
  • NRK Mat
  • NRK Skole
  • NRKbeta

Info

  • Hjelp
  • Informasjon
Logg inn

Viten

Fremmede arter truer

I forrige uke sank tankskipet Prestige utenfor spania med 65000 tonn olje om bord. Strendene er tilgriset og myndighetene i Spania frykter en oljekatastrofe. Den største truselen mot livet langs kysten er likevel ikke forurensing, men introdusering av nye arter. Det biologiske mangfoldet i våre hav og elveområder står i fare for å endres totalt. I verste fall kan enkelte arter utslettes. Forskerne sliter med å få oversikt over problemet.

Publisert 28.11.2002, kl. 14.22 Oppdatert 29.11.2002, kl. 11.10
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 28.11.2002, kl. 14.22 Oppdatert 29.11.2002, kl. 11.10

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Straffen for å tukle med naturen kan være hard og uforutsigbar. Om våren invaderer millioner av krabber fra kina elva Elben ved Hamburg. Den kinesiske ullhåndskrabba er svært tilpasningsdyktig, den spiser alt den kommer og har få fiender. Derfor formerer den seg i enorme mengder og er nærmest umulig å bli kvitt. Krabben har kommet til Tyskland fra Kina med ballastvann. Rådgiver Ingrid Bysveen Mjølnerød i Direktoratet for Naturforvaltning sier at krabben har vært observert flere ganger i Glommavassdraget , men man vet ikke om den har etablert seg der. Hvis det har skjedd har vi et problem sier hun.

Krabben graver lange ganger i elveleiet og skaper rasfare. I tillegg ødelegger den livsgrunnlaget for andre arter. Den kan gå på land og lever i saltvann og brakkvann.

Utrydde

Ingrid Bysveen Mjølnerød

Ingrid Bysveen Mjølnerød

Direktoratet for Naturforvaltning prøver å få oversikt over hvilke fremmede arter vi har i våre områder og hva slags trusler vi står overfor. Ingrid Bysveen Mjølnerød slår fast at introduseringen av nye arter er den største trusselen mot vårt biologiske mangfold fordi de nye artene utrydder de som allerede fins. I dag kjenner vi alt for godt til noen av konsekvensene: Dødsalger, lakseparasitten gyrodactilus salaris og laksesykdommen furunkulose har allerede kostet milliarder av kroner og satt fiskebestanden i fare. Naturen klarer ikke å ordne opp selv fordi de nye artene tilpasser seg våre forhold for lett.

Ballastvann er problemet

Skipsfart og ballastvann er hovedårsak til spredningen av fremmede arter. 80 % av all godstransport i verden skjer på havet. Til enhver tid er mer enn 4500 arter på reise i ulike balasttanker verden over.

La oss si en kinesisk oljetanker skal hente olje i Norge. I Kina fylles ballasttankene med vann for at båten skal bli stabil. De største tankbåtene suger opp 50 tusen tonn med vann og der fins store mengder levende planter, dyr, parasitter bakterier og virus. Ballastvannet fra kina pumpes ut i våre havneområder slik at båten kan ta med seg olje tilbake. I tillegg har båtene store mengder skjell og ru på skroget. Disse artene sprer seg i våre havner og skaper store problemer. Skipstrafikken bare øker og øker og det pøses på med organismer hver dag i våre farvann sier Ingrid Bysveen Mjølnerød.

Dødshummer og kongekrabbe

Amerikanske hummere er bevisst satt ut i Oslo fjorden. Naive forretningsideer får uante konsekvenser. Den norske hummeren kan ikke måle seg med amerikaneren som har større klør.

Gro Van der Meeren

Gro Van der Meeren

Inntrengeren kaster lett ut vår hummer fra hullet den bor i og som den er avhengig av for å overleve. I tillegg er amerikaneren smittebærer av sykdommen Gafgemi som den selv er immun mot og som vår hummer dør av. Men de langsiktige konsekvensene er verst sier forsker Gro Van der Meeren ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Sperm fra amerikaneren befrukter egg fra den norske. Den norske hannen blir steril, men vokser fortere og blir mer dominant. Dermed vinner den hunnens gunst og gir henne død sperm. Dette er en metode man i praksis bruker for å få ned en bestand som har blitt for stor. Den norske bestanden er liten nok allerede. Inntrengeren er en pest og en plage sier Gro Van der Meeren. En fisker i Farsund fikk en slik hummer i tegna i denne uka. Spørsmålet er nå om hummeren har spredd seg til Sørlandet.

Kongekrabba invaderer Nord Norge og man vet ikke hva slags virkninger den har på det biologiske mangfoldet. Det man vet er at den formerer seg veldig raskt og spiser alt den kommer over.

Ingen kontroll

Hovedproblemet er at forskerne vet for lite. Internasjonale avtaleverk for ballastvann fins ikke, men det jobbes med saken. I mellomtida dumpes millioner av liter ballastvann med fremmede arter hos oss og de som allerede er her formerer seg. Vi har bare en viss oversikt noen steder. I Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er universitetene og der kartlegges det noe. Men kontroll, det har vi ikke sier Ingrid Bysveen Mjølnerød i Direktoratet for Naturforvaltning.

Av Børge Jomaas

Schrödingers katt, 28.november 2002, NRK1 kl.19:30

Lenker

  • Global Ballast Water Management Programme
  • International Maritime Organization
  • Direktoratet for naturforvaltning
Publisert 28.11.2002, kl. 14.22 Oppdatert 29.11.2002, kl. 11.10
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Klima og miljø

Slik påvirker batterifabrikkene strømregningen din

Slik påvirker batterifabrikkene strømregningen din

Per Hanasand

Vi må slutte å rope etter mer, mer, mer

Mer om: Klima og miljø

NRK anbefaler

Alfhildur (21) mistet lappen: Nå er dette raskeste vei til jobb

Kjøpte leilighet 600.000 over takst – mangler vann

Flere nyheter fra Viten

Oppdrettsmerd.

Her kan du høre lyden av stressa oppdrettslaks

Koronaviruset SARS-CoV-2

Studie bekrefter: Ufødt baby smittet med koronavirus i mors livmor

Både friske og syke folk kan høre stemmer i hodet.

Derfor kan stemmene i hodet ditt ta over styringen

Behandlingsrom ved DPS-akutt Kalnes.

Stor interesse i Norge for omdiskutert behandling mot selvmordstanker

Karoline Eilertsen

Alzheimer: Vil du vite om du kan bli ramma?

Nasa kan melde om en perfekt landing og en rover i god stand. Se video av landingen på Mars.

Her er videoen av Mars-landingen: – Dette er utrolige bilder

NRK

  • E-post:  viten@nrk.no
  • Redaktør:  Kristian Karlsen
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.


Nyhetstips 03030 Nyhetsbrev

Kontakt

  • Om NRK
  • Kontakt NRK
  • Lisens
  • Publikum i NRK
  • Delta i NRK-programmer
  • Jobb i NRK
  • Presse

Hjelp

  • Brukerstøtte
  • Tilgjengelighet
  • Personvern
  • Informasjonskapsler (cookies)

Tjenester

  • Yr
  • NRK Skole

Produksjon

  • Eksterne produksjoner
  • Produksjonsfolka
  • Retningslinjer og design

Salg

  • Spons og salg
  • NRK Butikken
Til toppen
NRK Opphavsrett NRK © 2021 Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal