Unik flygeøgle reddet i politirazzia

Funnet av et helt spesielt fossil i Brasil blir nå kjent for verden. Men det var like før de spektakulære restene fra fortida gikk tapt for vitenskapen.

TREDIMENSJONALT: Slik mener forskerne at skjelettet så ut.

Victor Beccari

For 115 millioner år siden levde det en underlig skapning i skogene i det som i dag er det nordøstlige Brasil.

Dette var i den geologiske perioden som heter krittida.

Da var det pterosaurene, eller flygeøglene som hersket i lufta over dinosaurene på landjorda.

De aller største flygende reptilene var kjøttetere på størrelse med et småfly. De hadde et vingespenn på over 12 meter.

Fossilet som nå er blitt kjent i Brasil er atskillig mindre, men det er helt spesielt godt bevart i kalksteinen. Forskerne ser ikke bare bein, men også spor etter bløtvev. Det gjør at vi kan få et tydelig bilde av hvordan skapningen så ut.

Illustrasjon av skjelettet til Tupandactylus navigans, fra siden

UNDERLIG ØGLE: Det store hodet utgjør hele 40 prosent av kroppslengden.

Illustrasjon: Victor Beccari / University of São Paulo

Gjør fortida levende

– Dette er uten tvil den mest komplette flygeøgla vi noen gang har funnet i Brasil, sier Victor Beccari til NRK.

Han er forsker og paleontolog og forteller at han har undersøkt fossilet helt siden 2016. Nå kan han og forskerkolleger ved flere universiteter presentere funnet i sin fulle bredde. En forskningsartikkel er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet PLOS One (Public Library of Science).

Victor Beccari

FORSKER OG KUNSTNER: Viktor Beccari har laget flere illustrasjoner av fossilet.

Foto: Privat

I tillegg til sin interesse for utdødde krypdyr, er Victor Beccari også en ivrig illustratør på fritida. Det kunstneriske talentet har han brukt til å lage bilder og animasjoner av hvordan flygeøgla kan ha sett ut da den levde.

– Det har vært så gøy og lærerikt å kunne kombinere hobby og yrke på denne måten, forteller en oppglødd Beccari.

Vanskelig å finne flygeøgler

Det latinske navnet på det utdødde reptilet er Tupandactylus navigans. Forskerne antar at fossilet var et fullvoksent hanndyr.

– Fossilet i Brasil er veldig spennende. Slike sjeldne funn gir oss mye kunnskap om fortida, sier paleontolog Lene Liebe Delsett til NRK. Hun er postdoktor ved National Museum of Natural History i Washington.

Delsett sier det er sjeldent å finne komplette skjeletter av flygeøgler. Disse reptilene har knokler og bein som er hule og spinkle. Derfor blir de ofte ødelagt og forsvinner, sier hun.

Illustrasjon av Tupandactylus navigans, slik forskerne tror den kan ha sett ut

STOR SOM EI ØRN: Krypdyret med vinger var trolig vegetarianer.

Illustrasjon: Victor Beccari / University of São Paulo

Pterosauren som er funnet i Brasil var på størrelse med ei stor norsk havørn. Det vil si et vingespenn på over 2,5 meter, og en kropp som er rundt en meter lang. Reptilet var planteeter og levde trolig av harde frukter og frø som den fant på skogbunnen.

Flygeøgla hadde i tillegg en hanekam, som kan få enhver punker til å bli misunnelig. Hodepryden utgjorde nesten halvparten av kroppslengden.

– Den enorme kammen på hodet gjorde øgla til en dårlig langdistanseflyger. Men den var trolig i stand til å fly korte strekninger for å komme seg unna rovdyr og fiender, sier Beccari til NRK.

Hodepryd for å gjøre seg lekker

Victor Beccari sier den imponerende kammen kan ha blitt brukt til å tiltrekke seg hunner. Han sammenlikner funksjonen med den lange halen til dagens påfuglhanner.

Årsaken til at kammen er så godt bevart i dette fossilet finner vi i øyeblikket da flygeøgla døde. Kroppen ble raskt begravd i løsmassene fra en forhistorisk sjøbunn.

Sedimentene har vært så tettpakket rundt flygeøgla at lite oksygen har sluppet til. Det tok derfor lang tid før bløtvevet råtnet vekk.

Illustrasjon av skjelettet til Tupandactylus navigans, rett forfra

SPESIELL PROFIL: Den overdimensjonerte kammen på hodet gjorde reptilet til en dårlig flyger.

Illustrasjon: Victor Beccari / University of São Paulo

Gjennom millioner av år ble sjøbunnen så omdannet til hard kalkstein. Merkene etter membranen i hodepryden er dermed tydelig bevart i steinen.

Beccari takker politiet i hjemlandet for at han og de fem kollegene har fått lov til å studere dette sjeldne funnet.

Politirazzia på havna

Tilbake i 2013 slo politiet i Brasil til mot en lagerbygning i havnebyen Santos. Blant 3000 andre fossiler lå også flygeøgla.

Tupandactylus navigans

KUTTET OPP: Fossilet var delt i seks steinblokker da det ble funnet.

Foto: Victor Beccari / University of São Paulo

Kalksteinen med det forsteinede reptilet var delt opp i seks blokker. Fossilene skulle smugles ulovlig ut av landet, trolig til private samlere i andre land.

Beccari sier det finnes store mengder fossiler i Brasil, og at det derfor er vanskelig for politiet å ha kontroll over alt som blir funnet.

Lene Liebe Delsett er ikke i tvil om at mange flotte fossiler aldri finner veien til museene og paleontologene.

De forblir ukjente skatter i private samlinger.

Store penger i fossiler

– Det illegale markedet for fossiler er dessverre big business. Funnene er en arv til verden som alle bør få ta del i, mener Delsett.

Lene Liebe Delsett

NORSK PALEONTOLOG I USA: Lene Liebe Delsett forsker på reptiler fra fjern fortid.

Foto: Karsten Sund / Universitetet i Oslo

Hun forteller at det er en økende bevissthet om problemet. I fagmiljøet går det også en debatt om det er riktig at det rike Vesten tar med seg fossiler ut fra fattige land, sier Delsett.

Både Victor Beccari og Lene Liebe Delsett er tydelige på at den svarte handelen med fossiler er skadelig.

– Sjeldne fossiler blir tapt for vitenskapen, sier Beccari.

Men Victor Beccari kan fortsatt glede seg over flygeøgla som ikke gikk tapt.

Han sier de etter hvert kommer til publisere mer forskning om det unike krypdyret i kalksteinen.

Se tredimensjonal animasjon av flygeøgla.

Se tredimensjonal animasjon av flygeøgla.