Og så var egg farlig igjen ...

Fett er farlig. Det samme er karbohydrater, i alle fall noen av dem. Fisk er giftigere enn antatt. Kjøtt bør vi spise mindre av. Og banan har mer sukker enn cola.

I en kort periode virket det som om det eneste man kunne spise med god samvittighet var grønnsaker og egg. Men nå er egg farlig igjen.

– Vi vil minne folk på at det er kolesterol i egg, spesielt i plommen, og at det har en skadelig effekt.

Det sier Norrina Allen, forsker ved Northwestern University Feinberg School of Medicine.

Oppslagene om faren med egg har gått verden rundt og baserer seg på forskning på nesten 30 000 amerikanere gjennom 31 år. Deltakerne fortalte selv hva de spiste. Forskerne så på hvem av dem som fikk hjerteinfarkt eller andre helseproblemer etter hvert.

Forvirrende

Jo flere egg folk spiste, jo mer trøbbel fikk de i snitt. Sannsynligheten for å få hjertesykdom økte med 17 prosent hvis man spiste like mye kolesterol som det er i halvannen stor eggeplomme hver dag.

Disse advarslene er stikk i strid med den rådende oppfatningen om egg. Fram til 60-tallet var det greit å spise egg, men da begynte man å se sammenheng mellom høyt kolesterol og hjertesykdom. Egg inneholdt store mengder kolesterol og kostholdsrådene i flere land var å begrense eggspisingen.

Men forskningen de siste tiårene har ikke klart å finne noen sammenheng mellom det å spise egg og hjertesykdommer. Høyt inntak av kolesterol påvirker kroppens eget kolesterol i svært liten grad.

De offisielle norske kostholdsrådene fra 2011 mente det var sannsynlig sammenheng mellom egg og hjertesykdommer.

Uenighet i Norge

Til tross for at forskningen har gått i egg-elskernes favør de siste tiårene, har norske myndigheter sagt at det ikke er ønskelig at forbruket stiger i Norge. Nå har de altså fått en forskningsrapport som støtter det tidligere synspunktet om at egg er usunt i store mengder.

– Artikkelen virker svært solid. Stort datamateriale med konsistente og robuste funn, sier Knut-Inge Klepp, Ph.d. og helse- og kostholdsforsker i Folkehelseinstittuttet.

En som har talt eggets sak i Norge, er Birger Svihus, professor i ernæring ved NMBU med doktorgrad om kyllingfôr. Han snur ikke i sitt syn av denne forskningen.

– Årsaken til forvirringen er lavkvalitetsstudier som dette, siden det baserer seg på kun ett tilfelle av kostholdsundersøkelser. Med andre ord er det ikke en studie som det er verdt å legge vekt på, sier Svihus.

Og dermed er forvirringen like total som på en del andre kostholdsråd.

Hvorfor skjer det hver gang?

Kaffe gir kreft ett år (VG 2003). Og så er kaffe supersunt (VG 2010). Vin forlenger livet (Aftenposten 2004). Og faktisk forkorter det livet også (Aftenposten 2018)

– Det er ekstremt komplisert spørsmål hva man skal spise. Svært lite er hogd i stein, sier Svihus.

En av grunnen til forvirringen er måten ernæringsforskningen gjøres på. Studiene kan være av ulik kvalitet. De kan inneholde feil. Det kan være eksperimenter gjort med få personer over for korte perioder. Eller som her, undersøkelser gjort med mange personer og over lange perioder, men der kvaliteten på informasjonen om hva folk har spist er svært lav. Deltakerne ble bare spurt om hva de spiste.

– Spørsmålet er om hva jeg mente jeg spiste en kort periode da jeg var 20 år, er representativt for det jeg har spist resten av livet, spør ernæringsprofessor Svihus.

Forskerne bak den nye studien advarer mot at denne typen studier ikke kan si at egg fører til økning i hjertelidelser.

– Selv om det viste seg å være en sterk sammenheng mellom spising av egg og dårlig helse, kan det være at eggspisingen bare er en indikator på en helt annen årsak, sier Svihus

Spise mindre eller fortsette som før?

Det kan like gjerne være at folkene som fikk hjertelidelser hadde en annen livsstil en folk som ikke fikk hjertelidelser, som også førte til at de spiste mer egg. De amerikanske forskerne innrømmer selv at det trolig er andre faktorer som bidrar og som de ikke har oppdaget.

– Forfatterne gjør godt rede for de metodiske begrensningene denne epidemiologiske undersøkelsen har, sier Knut-Inge Klepp i Folkehelseinstituttet.

Klepp, som selv er epidemiolog, er enig med Svihus at eksperimenter kunne gitt et bedre svar. Hvis en stor gruppe med tilfeldige personer fikk i oppgave å spise mye egg og en annen skulle spise lite egg resten av livet, kunne man målt presis hvordan kolesterolet og hjerte-kar-sykdommer utviklet seg.

– Det ville vært umulig ut fra etiske vurderinger, sier Knut-Inge.

Klepp mener en så stor og grundig undersøkelse som amerikanerne nå, har kommet med er det nest beste. Han sier denne studien er bedre enn tidligere studier og opprettholder mener det er et viktig innspill når myndighetene skal revidere sine kostholdsråd.

– I mellomtiden er ønskelig at forbruket i befolkningen ikke stiger og at det heller reduseres ned mot det nivået vi hadde for 10–15 år siden, sier Knut-Inge Klepp i Folkehelseinstiuttet.

– Min konklusjon er at hver enkelt må tilpasse rådene til sin egen situasjon. Det er kanskje noen som reagerer negativt på et høyt inntak av egg. Les deg opp selv, eller spør fagfolk om hjelp, råder Birger Svihus ved NMBU.

– At den enkelte selv tar ansvar er bra. Men dersom det er tilstrekkelig kunnskap for myndighetene til å gi konkrete råd, bør en gjøre det, svarer Klepp i Folkehelseinstituttet.

Han understreker at helsemyndigheter ikke har kommet med tallfestede mål når det gjelder hvor mange egg man bør spise. Og at det gjenstår å se om hvorvidt denne og andre nyere studier gir grunnlag for konkrete råd.

Media har også skyld

Skulle du hørt på alle advarslene som ble presentert i media, hadde du antakeligvis sultet i hjel.

– Det er ikke rart at mediene bruker dette for alt det er verdt. Mat selger. Men media burde være mer kritisk. I denne studien er det ting som burde få varselklokkene til å slå, sier Svihus.

Klepp er enig i at media må ta sin del av skylden for alle de motstridende advarslene.

– Vi har forbausende lite kritisk helsejournalistikk i Norge. Mange er flinke, men det er ofte fravær av kritikk. Og en artikkel som sier «intet nytt om vin», får ikke overskrifter, sier Klepp som mener at variasjon er det viktigste kostholdsrådet.

Hvis du fortsatt er like forvirret over hva du kan spise, så er kanskje tryggest å spise grønnsaker. Men vent litt, for disse grønnsakene kan gjøre deg syke, og alle inneholder nitritt som er kreftfremkallende.

Bon appétit!