Fjernet Pluto fra planetlista - får prestisjefull forskerpris

Forskerne bak oppdagelsen av Kuiper-beltet får årets Kavlipris i astrofysikk. De er grunnen til at Pluto ikke lenger er en planet.

Pluto

Slik ser solsystemet vårt ut fra Pluto. I 70 år var Pluto solsystemets minste planet, men mistet statusen takket være årets Kavlipris-vinnere.

Foto: , HO

I 2006 kom sjokkmeldingen: Pluto skulle ikke lenger stå på den eksklusive listen over solsystemets planeter. I stedet ble den degradert til å være en dvergplanet, sammen med en lang rekke større og mindre objekter i det såkalte Kuiper-beltet.

Kavli Prizes

Kuiper-beltet består av en rekke større og mindre objekter i et område av solsystemet forskerne tidligere trodde var tomt.

Foto: Ap
I dag deles årets Kavlipris ut, og prisen i astrofysikk går nettopp til forskerne som oppdaget dette beltet av dvergplaneter, frossen gass og stein.

Les også:

Får pris 20 år etter

I 1992 kunne Jene Luu og David Jewitt melde om en oppsiktsvekkende oppdagelse. De hadde funnet en stein som lå helt i ytterkanten av solsystemet, en stein som snart ble kjent som QB1.

Forskerne hadde tidligere trodd at dette området i stor grad var tomt, men QB1 var bare det første av en lang rekke objekter som overrasket astrofysikere over hele verden.

Dermed var Pluto ikke lenger så unik som astronomene tidligere hadde trodd, og måtte derfor strykes fra listen over planeter.

Lykkes uten penger og utstyr

Luu og Jewitts beviste at man kunne gjøre store oppdagelser uten hverken penger eller avansert utstyr, så lenge man har pågangsmot og nekter å gi opp.

– Det tok oss mer enn fem år å finne det første objektet, QB1, og mange ganger tenkte vi på å gi opp. Men hver gang vi ønsket å slutte fikk vi tilgang til bedre utstyr, og vi tenkte ”kanskje dette er runden der vi endelig finner noe”. Det var en bigreie vi drev på med, noe morsomt, men det var ingen som likte prosjektet, vi fikk ingen penger, forteller Luu til Forskning.no.

De fikk låne kapasitet på mindre observatorier og stjernekikkerter rundt om i verden, og til slutt bar letingen frukter.

– Da vi begynte var vi de eneste i dette feltet, og det var noe av det morsomme. Nå er det så mange, og det kommer selvsagt til å komme masse spennende oppdagelser også de neste årene.

Michael Brown er en av de mange forskerne som har blitt med på søket etter de små og fjerne objektene. Sammen deler Brown, Luu og Jewitts årets Kavlipris i astrofysikk.

kuiper

Michael Brown får Kavliprisen for å ha oppdaget dvergplanet Sedna.

Foto: NASA/JPL-Caltech/R. Hurt

Får pris for nanostrukturer

C004/9623 Carbon nanotube

Slike karbonrør kan blant annet brukes som katalysatorer og strømledere.

Foto: Science Photo Library

Kavliprisen i nanovitenskap deles ut for noen langt mindre, men minst like viktige oppdagelser gjort av Mildred Dresselhaus. Hun får prisen for sitt «nyskapende bidrag til vitenskapen av karbonbaserte nanostrukturer og for hennes belysning av elektron-fonon-vekselvirkning på nanoskala»

Dresselhaus har forsket på karbonbaserte nanostrukturer siden 1960-tallet, og har spilt en avgjørende rolle i hvordan vi forstår noen av de minste strukturene mennesket er i stand til å skape.

Hun var også en pioner i arbeidet med å benytte såkalt Ramanspektroskopi for å studere materialer med tykkelse på bare ett atom, som nanokarbonrør og grafén.

Forklarer hvordan hjernen fungerer

Prisen i nevrovitenskap deles mellom Cornelia Isabella Bargmann, Winfried Denk og Ann M. Graybiel. De har forsket på hvilke mekanismer i hjerner som er utgangspunktet for persepsjon og beslutning.

Denk har også utviklet multi-foton-mikroskopien, en teknologi som gjør det mulig å ta høyoppløselige bilder av levende hjerner.

Alle de tre prisene er på 1 millioner dollar, som blir fordelt på vinnerne i de respektive kategoriene.

Utdelingen begynner klokken 14 norsk tid, og kan følges direkte her.