Ny forskning: Kunst kan ha vært nøkkelen til at våre eldste forfedre overlevde

Kunst og kultur har lenge hatt en sterk posisjon blant verdens befolkning. Det er det liten tvil om. Arkeologiske funn fra flere tusen år tilbake i tid, beviser dette.

I Sør-Afrika finnes det ei spesiell hule. Den ligger på sørkysten av Kapp-provinsen og heter Blombos.

Denne hula har fungert som bosted for mennesker langt tilbake i tid, og den regnes som et skattkammer for arkeologene. Flere omtaler hula som «Edens hage».

Nå har norske forskere utviklet en helt ny metode for å analysere fortidens minner. Ved hjelp av mikroskopet får de et unikt innblikk i hverdagslivet til våre eldste forfedre.

Nye funn viser blant annet det som kan ha vært en kulturell revolusjon for ikke mindre enn 70.000 år siden.

Studien er publisert i tidsskriftet Quaternary Research (QR).

Fant verdens første tegning

Allerede i 2002 ble Blombos-hula verdenskjent da forskere fant et mønster på en bit av oker.

Senere ble det funnet en stein med ni streker. Dette skulle vise seg å være verdens aller første tegning.

Her kan du se forskeren fortelle om funnet:

Det er også gjort andre sentrale funn på boplassen.

Små sneglehus knyttet sammen med ei snor skal ifølge forskerne ha fungert som et smykke eller armbånd.

Ifølge Magnus Haaland, som har ledet prosjektet, sier dette mye om hvordan menneskene kommuniserte på denne tiden.

– Når du tar på deg noe utenpå deg selv, så er det en form for kommunikasjon. Du har en mening med bruken, sier arkeologen ved Universitetet i Bergen.

Han har utviklet den nye analysemetoden som fører til at man lettere kan forstå hvordan huleboerne både levde og organiserte boplassen sin.

Unike lag med sand

Det er i de mange sandlagene inne i den sørafrikanske hula at hemmelighetene ligger, forklarer forskeren.

– Selv de aller minste fragmentene kan faktisk si mye om hva mennesker gjorde for lenge siden. For å finne slik informasjon kreves en helt annen tilnærming enn det vanlige feltarkeologer vanligvis bruker.

Etter drøye sju år med arbeid kan Haaland nå presentere konkrete resultater av arbeidet.

Han tror blant annet at den økte produksjonen av smykker og pyntegjenstander for 70.000 år siden, kan henge sammen med tilgangen på mat.

Det man ser er at de første menneskene i Blombos-hula bodde der i lange perioder. De hadde god tilgang på mat. Så kommer ei tid hvor havnivået synker dramatisk og landskapet endrer seg. Denne endringen gjør livet vanskeligere.

Nå må våre eldste forfedre på lengre turer for å finne mat. De må også gå lengre for å fange fisk.

Denne endringen krever at menneskene omstiller seg, og ifølge forskerne kan dette ha ført til en slags kulturell revolusjon.

Kunst kan ha ført til overlevelse

Magnus Haaland forklarer det slik:

– Flere mennesker møter hverandre – både fordi de flytter oftere, men kanskje også fordi de blir flere.

Skal alle disse folkene kunne overleve, må de være smarte for å kunne leve side om side. De må samarbeide og dele informasjon.

– Kanskje smykker og kunstgjenstander var nøkkelen som gjorde at de overlevde i vanskelige tider. Det er i hvert fall vår arbeidshypotese, sier Haaland.