Har du dårlig kondis? Svaret kan ligge i genene dine

Allerede før du er født, kan det være avgjort hvor god kondisjon du kan få.

Tredemølle

GENETISK: Er du blant dem som trener uten å få bedre kondisjon? Nå har forskere i Trondheim funnet det de kaller kondisjonsgener. Disse genene bidrar til bedre forskning på hjertehelsa vår.

Foto: Britt Boyesen / NRK

Du knyter på deg joggeskoene. Ukens andre treningsøkt står for tur. Men til tross for den iherdige innsatsen, blir ikke motbakkene noe særlig lettere.

I lang tid har forskere vært klar over at det maksimale oksygenopptaket varierer veldig fra person til person.

De tror 50 prosent av kondisjonen er nedarvet fra mor og far.

Men hittil har ikke forskere funnet genvariantene som styrer kondisjon – før nå.

Gode genvarianter har mange fordeler

Ved CERG i Trondheim har forskere analysert 123.454 genvarianter. Dette er den første store studien som ser på sammenhengen mellom genvarianter og direkte målt maksimalt oksygenopptak.

De testet også det maksimale oksygenopptaket til 3470 friske menn og kvinner, som var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) mellom 2006 og 2008.

Slik fant forskerne seks nye gener som er forbundet med lav og høy kondisjon.

Jo flere gode genvarianter man har, jo lavere fettprosent, midjemål og BMI hadde deltakerne.

Anja Bye

NYE UNDERSØKELSER: Anja Bye og resten av forskerne er allerede i gang med en lignende undersøkelse. Hun forteller at de til sammen skal teste 25 millioner nye genvarianter i det videre arbeidet.

Foto: Roger Myren / NRK

Slik blir vi forskjellige

Alle er vi født med de samme genene, men ørsmå forskjeller gjør at vi har ulike egenskaper.

Ett gen inneholder titusenvis av bokstaver, som er koder for DNA. En slik kode består av bokstavene ATCG i mange forskjellige varianter.

De ulike variantene kan bety at vi får ulik øyefarge, eller som forskerne nå har oppdaga – at noen har et bedre utgangspunkt for god kondisjon enn andre.

– Vi ser om mennesker med høy kondisjon har de samme bokstavene på samme plass i genet, mens de som har lav kondis har andre bokstaver på den plassen, forklarer Anja Bye, som er forsker hos CERG ved NTNU.

Liten effekt av kondisjonstrening

Anders Risan fra Trondheim har fått kjenne dette på kroppen.

I 2012 inngikk han et veddemål med kompisene sine om hvem som klarte å øke oksygenopptaket mest.

Han trente hardt i tre måneder, men fikk ikke de resultatene han hadde sett for seg.

Risan hadde ikke forbedret oksygenopptaket i det hele tatt.

– I starten var det skuffende at jeg ikke responderte bedre, og det gikk litt utover motivasjonen en periode, sier han til NRK.

Ekspertene mener også at høy og lav kondisjon er tett knytta til hjertesykdom. Ved å finne nye svar kan man forebygge framtidige tilfeller av blant annet hjerte- og karsykdom.

– Dårlig kondisjon er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Faktisk er lav kondisjon en sterkere indikator for dødelighet enn andre tradisjonelle risikofaktorer som diabetes, høyt blodtrykk og høyt kolesterol, sier forsker Anja Bye.

– Lenge til funnene kan brukes i behandling

Jostein Hallén er professor ved Norges idrettshøgskole, og mener studien ved NTNU er viktig.

– Det har lenge vært søkt etter genetiske variasjoner for høyt oksygenopptak. Det som er tydelig i dag er at dette er svært komplekst og ikke avhenger av noen få genetiske variasjoner. Derfor vil denne jakten også fortsette framover.

Likevel mener professoren at man har en lang vei å gå før man kan ta funnene i bruk ved behandling.

– Det har vist seg at identifisering av spesifikke gener og genvariasjoner som koder for ulike egenskaper, for eksempel sykdom, har foreløpig relativt liten terapeutisk verdi.

Han forteller videre at det har vært store fremskritt mot ulike sykdommer de siste 50 årene. Dette skyldes først og fremst fremskritt i «klassiske metoder» innen både forebygging og behandling.

Jostein Hallén

GÅR I ARV: Jostein Hallén er professor ved Norges idrettshøgskole. Han sier de fremdeles har en lang veg å gå for å finne enda bedre svar.

Foto: Privat

Trener for helsegevinst

Anders Risan fra Trondheim har ikke gitt opp treninga, selv om han har litt dårligere forutsetning for å øke kondisjonsnivået sitt.

Tidligere trente han fordi trening var artig, men nå er han mer fokusert på helsegevinsten.

– Etter at jeg passerte 50 er jeg mer bevisst på helsa. Det viktigste med trening for min del er å opprettholde styrke, utholdenhet og funksjon. Man må kunne fortsette å gjøre det som er gøy.

Anders Risan

DÅRLIG RESPONS: Anders Risan fra Trondheim er en av dem som sliter med å øke sitt maksimale oksygenopptak, selv om han trener godt.

Foto: Privat