Hopp til innhold

Forsker: Perler av eggeskall var steinalderens «likes»

I dag har vi «likes» og «pokes» på sosiale medier. For mennesker i steinalderen var det trolig strutseegg og perler som gjaldt.

Smykke av strutseegg

SKALL FRA STRUTSEEGG: Smykke med perler av eggeskall fra dagens Øst-Afrika.

Foto: Hans Sell

For 33.000 år siden brukte folk også «likes» for å skape god stemming og styrke vennskapet. Men den gangen var «likes» fysiske gjenstander.

Det mener ei gruppe med forskere fra University of Michigan.

Forskerne kom på sporet av nettverksbygginga i steinalderen, da de fant perler laget av skallet til strutseegg. Perlene ble funnet i det sørlige Afrika. I områder der strutsen aldri har spankulert.

Perler av strutseegg

ELDGAMLE PERLER: Funnet i områder der det ikke finnes struts.

Foto: John Klausmeyer, Yuchao Zhao and Brian Stewart

Bitene av eggeskall forteller derfor en historie om gaveutveksling over store avstander – et tidlig sosialt nettverk for over tretti tusen år siden.

– Smykkene av strutseegg fungerte på mange måter som steinalderversjonen av dagens «likes» på Facebook eller Twitter. Det forteller Brian Stewart, antropolog ved University of Michigan til NRK.

Eggeskallperlene inneholder nok informasjon til å fortelle historien om reisen deres, hvis du vet hvor du skal lete.

Et skall på reise

Slik kan reisen ha foregått:

For 33.000 år siden gikk en struts rundt og spiste gress som vokser på skiferbakken i Karroo-ørkenen, i Sør-Afrika. I gresset er det spor etter skiferen, som blir en del av strutseegget.

En kvinne fra en stamme med jegere og sankere finner egget, og spiser det. Hun knuser skallet, trer bitene på en snor. Hun filer dem så de ligner perler.

Snora med perler tar hun med seg til noen venner som bor lenger øst. De styrer over områdene hvor det er bedre tilgang på vann. Derfor gir hun perlene i gave for å styrke vennskapet med folket i nabostammen.

Naboene gir perlene videre, med samme hensikt, til andre stammer som de trenger å ha et godt forhold til. Til slutt ender perlekjedet hos en stamme som bor høyt i de østlige fjellene.

Perler av strutseegg

ARKEOLOGISK FUNN: Perler fra det sørlige Afrika

Foto: Jennifer Miller

33.000 år senere finner en forsker fra University of Michigan perlene, i det som nå er landet Lesotho.

Et lite, fjellrikt land som er omgitt av Sør-Afrika på alle kanter. Men det finnes ingen holdepunkter for at perlene ble laget her, for struts lever vanligvis ikke her.

Så hvor kom de fra?

Bitte små skiferspor

Bitte små biter av skifer fra bakken ble med ned i magen til strutsen da den spiste gress.

Skifer inneholder den radioaktive isotopen Strontium 87. Og spor av strontium blir med når eggeskallet dannes i kroppen på fuglen.

Perlene ble testet ved bruk av en metode som kalles strontium-isotopanalyse for finne ut hvor de kom fra.

Gamle bergarter som gneis og granitt inneholder mer strontium enn yngre bergarter som basalt. Høylandet i Lesotho består for det meste av basalt.

Strontiuminnholdet i perlene som Stewart fant var for høyt til at det kunne stamme fra stedet der de ble funnet.

Arkeologer leter etter rester av strusteegg

GRAVER I AFRIKA: Arkeologer leter etter rester av strutseegg.

Foto: Brian Stewart

Ifølge analysen kunne nesten 80 prosent av perlene ikke kommet fra Lesotho, selv om de ble funnet der.

Forskerteamet til Stewart fant ut at noen perler kom svært langveis fra.

Analysen viser at perlene må minst ha reist 325 kilometer. De kan ha vært laget av jeger- og sankerfolk så langt som 1000 kilometer unna.

Strutseegg

LIGGER PÅ BAKKEN: I skallet fra strutseeggene finnes spor av strontium.

Foto: laflor / Getty Images/iStockphoto

Strontium-analyse har tidligere vært brukt på tenner og bein fra skjeletter. På den måten kan arkeologene si noe om hvor de døde kom fra.

– Men dette er første gang at denne metoden er blitt brukt på skall fra strutseegg, sier Brian Stewart.

Tror ikke det var handelsvare

Torfinn Ørmen er ekspert på fortidsmennesker ved OsloMet. Han mener det er elegant gjort å undersøke strontiuminnholdet for å finne ut hvor perlene kan komme fra.

Ørmen sier de amerikanske forskerne kan ha rett i at perlene havnet i Lesotho på grunn av sosial nettverksbygging, men at det også finnes en annen mulig forklaring på dette.

Han sier perlekjedene også kunne vært en handelsvare. Ifølge Ørmen går utveksling av varer over lange avstander tilbake til minst 110.000 år i Afrika.

Brian Stewart

PÅ JAKT ETTER PERLER I LESOTHO: Antropolog Brian Stewart leter etter smykker fra fortida.

Foto: Brian Stewart

Brian Stewart sier til NRK at de ikke kan være hundre prosent sikre på at perlene ikke ble spredd som en handelsvare. Men han tror ikke dette er en sannsynlig bruk av perlene for disse steinalderfolkene.

– Perlene har ingen nytteverdi for folk i jeger- og sankersamfunn. De har ikke samme oppfatning av valuta som vi har i et kapitalistisk samfunn.

– Perler av strutseegg blir fortsatt brukt som symbolske gaver for å styrke vennskap og bånd mellom mennesker. Dette ser vi hos jeger- og sankerfolk i det sørlige Afrika den dag i dag, sier Stewart.