NRK Meny
Normal

Sier JA! til genmodifisert mat

Professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg mener nordmenn er skeptiske nisser som sier nei til genmodifisert mat, og sier det er på høy tid at vi tar i bruk genmanipulerte matplanter også her til lands.

Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg
Foto: Jon Hagen / NRK

- Det er nå på tide at vi her til lands sier ja til genmodifisering av matvarer. Både Norge og verden trenger genmodifisering for å takle de store utfordringene som kommer, og det er ikke farlig. Det sier  en av Norges fremste forskere innen genetikk og planter, professor Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB). Hun er vel vitende om at det er en utbredt motstand mot genmodifisering her til lands, og at hennes utspill er en brannfakkel for mange.

 

- Ikke farlig

- I et par tiår har mer enn 300 millioner amerikanere spist genmodifiserte planteprodukter, og ennå er det ikke rapportert om helseskader av noe slag, sier Opsahl Sorteberg. I dag er det meste av mais, soya og raps som selges i USA, genmodifisert. Også Canada, Argentina, Brasil og Kina er storprodusenter av genmodifiserte matplanter, og produksjonen med slike planter øker over hele verden.

 

Klimahensyn

Det er blant annet av hensyn til verdens matforsyning i framtida at vi nå må satse på genmodifisering, mener Opsahl Sorteberg. I de neste tiårene må verdens matproduksjon økes kraftig for å unngå sultkatastrofer. Med genmodifisering kan en produsere mer mat på de samme arealene som i dag, og det er viktig at de urørte naturområdene på kloden forblir urørte av hensyn til klimaet. Regnskogen må ikke ofres for større dyrkingsarealer, sier hun.

SE: Norge må genmodifisere planter til mat

 

Norge som dumpingplass

Et norsk nei til genmodifisering kan bety en ubehagelig hurtig nedbygging av norsk landbruk, mener Opsahl Sorteberg.

- Uten genmodifisering kan vårt landbruk bli utkonkurrert av en kostnadseffektiv internasjonal matvareproduksjon. Da vil vi ikke ha kortreist mat lenger, og vi blir avhengig av import. Og videre, når presset på verdens matressurser øker, kan vi oppleve at det lille norske markedet ikke er interessant for de internasjonale aktørene. Da kan vi i verste fall risikere å bli dumpingplass for annenrangs matvarer, sier hun.

LES OGSÅ: Genmodifiseringa av mat er hett tema i forskerkretser

 

Laks med vekstgen

Et eksempel på den internasjonale utviklingen innen genmodifisering er den canadiske superlaksen. I denne laksen er det satt inn et vekstgen som gjør at den vokser dobbelt så fort som vanlig oppdrettslaks. I løpet av året skal denne superlaksen vurderes for godkjenning på det amerikanske markedet. Hvis dette blir framtiden innen internasjonal oppdrett, vil norsk oppdrettsnæring stå overfor store utfordringen i tiden som kommer, sier Opsahl Sorteberg.