NRK Meny
Normal

Forbud mot miljøgifter har effekt

Unik forskning gir nytt håp. I motsetning til hva vi før har trodd, klarer kroppen over tid å kvitte seg med tungt nedbrytbare miljøgifter.

Mange miljøgifter ligner så mye på kroppens egne hormoner, at kroppen i noen tilfeller kan ta feil.

Miljøgifter ligner så mye på kroppens egne hormoner, at kroppen i noen tilfeller kan ta feil.

En av de meste kjente miljøgiftene er PCB, som ble forbudt i 1980. Forskere har nå analysert prøver spesifikt med tanke på dette stoffet, og resultatet var ikke til å ta feil av.

– Vi ser tydelig at innholdet av PCB synker i tiden etter forbudet, noe som viser at forbud har effekt, sier Therese Haugdahl Nøst, forsker ved Norsk institutt for luftforskning, NILU.

Hun forsker på konsentrasjonen av miljøgifter i mennesker over tid, og i den forbindelse fikk hun tilgang til blodprøver fra den aller første «Tromsøundersøkelsen».

Unikt tidsperspektiv

Therese Nøst

Therese Nøst

Foto: NRK

– For første gang fikk vi mulighet til å følge personer over tid. Mennene ga de første blodprøvene i 1979, og i løpet av de neste 30 åra ga de fire prøver til. Det er unikt, forklarer Nøst.

Miljøgifter er tungt nedbrytbare stoffer som samler seg opp i næringskjedene. For eksempel kan de skilles ut i havet, havne i fisken, og til slutt ende opp i oss når vi spiser fisken.

Nøst sier vi tidligere har trodd disse giftene blir i oss for alltid.

– Undersøkelsene våre viser derimot at kroppen klarer å rense opp, forutsatt at vi ikke eksponeres for dem lenger, sier hun.

– Uviss «coctaileffekt»

Torkjel Sandanger

Torkjel Sandanger

Torkjel Sandanger, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, forsker på hvordan miljøfaktorer påvirker menneskets helse. Han sier de er mest bekymret for langtidseffektene.

– Det tar ofte lang tid fra påvikningen skjer til vi ser resultatet. Derfor er det vanskelig å undersøke disse effektene godt nok i forkant, sier Sandanger til NRK.

I tillegg kommer en miljøgift sjelden alene.

– Ett enkelt stoff er sjelden nok til å påvirke oss, men «coctaileffekten» vet vi ikke nok om. Det holder ikke å vite hva kun ett stoff gjør med oss, vi må se helheten.

Positivt vs. negativt

Miljøgiftene er ofte rundt oss av en grunn.

– De har mange fordeler og er vanskelig å unngå. Flammehemmere som brukes i møbler redder for eksempel mange liv, forklarer Sandanger.

Therese Haugdahl Nøst mener vi kan bruke dagens forskning i til å bli bedre forberedt i fremtiden.

– Drømmen er å utvikle stoffer med gode egenskaper, som brytes lett ned når de har «gjort jobben sin», avslutter Nøst.