God kondisjon midt i livet kan hindre demens

Ved å forbedre kondisen kan vi gjøre oss bedre rustet mot demens. Det viser fersk norsk studie.

Treningsgruppe løper

SPURTER FOR FRISKE HJERNER: Svette, slit og et hjerte på høygir kan forebygge demens.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

– Kom igjen! Go, go, go!

Trener Anders Boye roper til gjengen som runder svingen. Støle bein spurter bortover grusen. Hjertepumpa går på høygir. De er midt i sin ukentlige knallharde kondisøkt.

– Ett minutt igjen!

Løperne tar ut det aller siste før en kort pause.

Ei av dem som snart står og hiver etter pusten er Tone Hatlen.

– Av til er det jo ubehagelig, men det er jo veldig godt etterpå, smiler hun.

Det hun og gjengen kjemper seg igjennom denne ettermiddagen, kan være gull om de vil holde hjernen kvikk og frisk så lenge som mulig.

Tone Hatlen

HARD ØKT: Tone Hatlen og de andre møtes til kondisøkt hver mandag. Gruppa "Bli sprekere" er en del av Bedriftsidretten i Trondheim.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Godt for kropp og sinn

I en ny stor studie har forskere ved NTNU i Trondheim utforsket hvordan kondisjonen vår, og endring i kondisjon, kan påvirke risiko for å utvikle demens.

Funnene viser klart at vi ved å forbedre kondisjonen, spesielt i 40-60 åra, kan redusere risikoen.

– Øker du kondisen din fra dårlig til god halverer du nærmest risikoen for å få demens. Du reduserer også risikoen for å dø av eller med demens, forteller en av forskerne bak studien Atefe R. Tari.

Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Public Health denne uken og gir et etterlengtet og solid vitenskapelig grunnlag for noe mange forskere har hatt en mistanke om.

– Studien er veldig verdifull og styrker antagelser vi hatt, sier Tormod Fladby.

Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og er en av landets fremste eksperter på demens.

Unik studie

Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fikk Atefe R. Tari og kollegene hennes tilgang til en stor mengde helse- og treningsdata fra omkring 30 000 deltagere samlet inn på 80- og 90-tallet.

På den tiden hadde ingen av deltagerne i studien demens. Ved hjelp av en kondiskalkulator beregnet de kondisjonen til deltagerne på to tidspunkt med ti års mellomrom.

Atefe R. Tari

FORSKER PÅ KONDIS: Atefe R. Tari er stipendiat ved Cardiac Exercise Research Group ved NTNU. Hun har studert hvordan trening påvirker hjernen vår.

Foto: Frida J. krüger / NRK

Tusen av deltagerne fikk demens i tida etterpå.

Gjennom studien kunne forskerne gå tilbake i tid og se hvordan kondisjonen deres hadde vært før sykdommen slo til. Dette gjør studien unik.

God kondisjon viste flere leveår

– Vi fant at de som opprettholdte eller forbedret kondisjonen sin over tid, halverte risikoen for å få eller dø av demens, sammenlignet med dem som hadde dårlig kondisjon over tid, forteller Tari.

Forskerne fant også at det å forbedre kondisjonen kunne utsette sykdommen, og at de som blir rammet kan leve to til tre år lenger med sykdommen.

Tari understreker at de i studien ser en tydelig sammenheng, men at slike studier ikke sier noe klart om hva som er årsak eller virkning.

– Vi vet for eksempel ikke om de trener fordi de er friske eller om de er friske fordi de trener, sier hun.

Men funnene deres er tydelige og gir oss særdeles god grunn til å komme i gang med treningen.

Og ifølge forskerne er det er aldri for sent å begynne. Forbedring i kondisjon var koblet til lavere demensrisiko uavhengig av alder.

Sporty midt i livet

Gruppen i parken i Trondheim er klare for siste økt. De er midt i livet, mellom 40 og 60 år.

Bjørn Pedersen har vært med i gruppen lenge og mener slike økter gir overskudd og bedre søvn.

– Det betyr at jeg føler meg bedre i hverdagen, sier han.

Både han og Tone Hatlen er glade for å høre at innsatsen de gjør nå kan ruste dem bedre mot sykdom senere i livet.

Bjørn Pedersen og Tone Hatlen i treningsgruppa Bli sprekere Løp i Trondheim.

TRENINGSGRUPPE: Bjørn Pedersen og Tone Hatlen syns det er verdifullt å trene med flere.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

– Mange studier viser at dette er en ekstra viktig periode i livet. Spesielt dette med hjertehelse midt i livet ser ut til å kunne fortelle mye om helsa vår senere i livet, forteller forsker Atefe R. Tari.

Internasjonal betydning

Tormod Fladby ved Universitetet i Oslo mener den nye studien fra NTNU representerer noe unikt internasjonalt og vil gi viktig innsikt i kampen mot demens.

– Vi har kun hatt indikatorer på at fysisk trening har betydning for hjernehelse og risiko for utvikling av demens. Denne studien bygger opp under denne forståelsen, sier han.

Han mener de store befolkningsundersøkelsene vi har her til lands, som blant annet Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, gjør slike studier til viktige bidrag i en internasjonal kamp mot demens.

Frigjør gunstige stoffer

Vi vet trening gir god hjertehelse, og vi vet hjertehelsen vår har betydning for utvikling av andre sykdommer, også demens og Alzheimers sykdom.

Hvorfor god kondisjon gjør hjernen vår mer robust mot sykdom, er ikke fullt utforsket.

– Det er mange ting som virker å spille inn, forteller Atefe R. Tari.

Vi vet at trening øker blodgjennomstrømmingen til hjernen og kan ha gunstige effekter på blodkarene i hjernen.

Studier på mus har også vist at dyr som løper mye har økt produksjon av hjerneceller blant annet i hippocampus. Dette er et område i hjernen som er viktig for hukommelse og læring, og er et av stedene som blir rammet først ved Alzheimer og demens.

"Bli sprekere"

SVETTER FOR SUNN ALDRING: Når vi trener skjer det flere prosesser i kroppen som forskere mener styrker hjernen.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

– Og en teori vi jobber mye ut fra er at det frigjøres gunstige stoffer ut i blodet når vi trener. Mange av disse stoffene vet vi greier å krysse det vi kaller «blod-hjernebarrieren» og kan ha gunstig effekt på hjernen, forteller Tari.

Nye studier har også vist at god kondisjon er knyttet til økt hjernevolum. En større hjerne er igjen knyttet til god kognitiv funksjon og kan gi sterkere motstand mot sykdom i hjernen.

Treningskompis

Timene med deilig og tungt slit kan altså vise seg å være gull verdt når Bjørn og Tone møter alderdommen.

Bare ett drag igjen før treninga er over.

– Det betyr veldig mye å ha noen å trene med, sier Tone. Hun anbefaler de som har lyst til å komme i gang å finne noen å trene sammen med.

– Og så må en starte på et litt lavt nivå, sier hun.

– Jeg føler jo på kroppen at jeg er i bedre form. Når en tar seg sånn ut på trening, så er det lettere å sovne på kvelden, sier hun.

Og heldigvis er trening ferskvare.

– Det er aldri for sent å begynne, smiler Atefe R. Tari og minner om at selv små forbedringer i kondisjonen monner når en vil redusere risikoen for demens.

Evig ung

EVIG UNG HJERNE: Hva skjer i hjernen når vi blir eldre? Og hva kan vi gjøre for å holde den frisk så lenge som mulig? Få gode tips i Evig Ung - Lenge leve hjernen.