Flystøy kan gi hjertesykdom

Flystøy er ikke bare irriterende, men kan også gi slag og hjertesykdom, ifølge ny britisk forskning. – På høy tid med mer norsk støyforskning, mener støyeekspert.

Video Ap vil ha kampfly til Ørland

Vegtrafikkstøy er forska på i flere land i Europa. Virkninger av flystøy er mindre studert. Ny forskning fra England linker flystøy til slag og hjerte- og karsykdommer.

Foto: Nyhetsspiller
Truls Gjestland

Støyekspert Truls Gjestland, sier 75-100 nordmenn dør hvert år som følge av støy.

Foto: Privat

Flystøy over et visst nivå kan gi opptil 20 prosent større risiko for slag og hjerte- og karsykdommer. Det viser britisk forskning publisert denne uka.

Støyekspert i SINTEF, Truls Gjestland, tar studien som nok et bevis på at støy er helsefarlig og mener Norge må begynne å ta støy på alvor.

– Vi har sett det samme i forskning på støy fra vegtrafikk. Det bør ikke forbause noen at man nå ser det samme resultatet ved flystøy. Konsekvensen blir den samme uansett hvor støyen kommer fra, sier han.

Ifølge Gjestland dør 75-100 nordmenn hvert år som følge av vegtrafikkstøy.

Tallet baseres på forskning fra andre land i Europa.

– Det er liten grunn til å tro at det er annerledes for nordmenn. Disse tallene er også bekrefta av Folkehelsa, sier han.

Folkehelseinsituttet avviser imidlertid tallet overfor NRK. Instituttet sier beregna sykdomsbyrde, basert på estimater ut fra utenlandsk forskning, er omtrent 200 tapte leveår grunna trafikkstøy per år.

- Dette er noe helt annet enn antall dødsfall, og må ikke tolkes slik. Tapte leveår beregnes ut fra antall forventede gjenlevende år, sier Gunn Marit Aasvang, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– Hva har det seg at vi ikke har norsk forskning å vise til på dette området?

– I Norge så betrakter vi tydeligvis ikke støy som et problem. Jeg vet ikke hvor mange ministere jeg har møtt for å si «hør nå her» på vegne av støyforskninga. Samferdselsdepartementet har strøket støyforskning fra budsjettene, sier Gjestland, og fortsetter:

– Vi kan ikke bare si at det er greit at 75-100 personer dør hvert år.

Samferdselsministeren ønsker ikke å kommentere denne saken. Men departementet understreker at Norge har et strengt støyregelverk.

Tar ikke hensyn til kunnskapen?

Kari Kjønaas Kjos

Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Foto: NRK

Stortingspolitiker Kari Kjønaas Kjos (Frp) har sittet i helsekomiteen siste periode. Hun sier hun ikke ser mangel på kunnskap om støy.

– Vi er godt kjent med at støy gir helseplager. Tilbakemeldingene jeg som politiker får fra folk er at vi ikke er flink nok til å ta hensyn til det vi vet om hvordan støy påvirker kroppen. Det er et kontinuerlig arbeid, sier Kjønaas Kjos til NRK.no.

– Dette er nytt for meg

Hans Jørgen Dahl

Hans Jørgen Dahl bor på en gård ved flystripa på Ørland, innenfor det som kalles rød sone – der statens maksgrense for innendørs støy vil overstiges når de nye flyene kommer. Likevel vurderer Dahl å bli boende.

Foto: Privat

Huseier Hans Jørgen Dahl ved flystripa på Ørland i Sør-Trøndelag var ikke klar over linken mellom sykdom og flystøy.

– Dette er nytt for meg. Det har ikke streifa meg at man kan få hjerteproblematikk som følge av støy, sier Hans Jørgen Dahl til NRK.no.

Flystripa han bor ved skal i løpet av de kommende åra gjøres om til Norges nye kampflybase – med mange fler og mer støyende jagerfly enn de som brukes der i dag.

– Vi ønsker i utgangspunktet ikke å flytte. Vi er bekymra for framtida, men til så lenge prøver vi å vinkle positivt. Det er jo fortsatt flere av dem som ikke tar skade av støy enn de som gjør det, sier han.

Kritiserer metoden

Den britiske studien er gjort på et utvalg av 3,6 millioner mennesker som bor ved Heathrow-flyplassen i London.

Studien er imidlertig kritisert for at metoden gjør resultatene vanskelig å tolke. Forskerne har nemlig avgrensa populasjonen i studien ved geografiske mål. Konklusjonene er basert på statistikk på årsaker til innleggelser ved sykehusene personene sogner til.

Forskninga kontrollerer blant annet for røykevaner, men tar ellers ikke hensyn til den enkeltes livsførsel eller hvor godt støyisolert huset deres er.

Truls Gjestland er på sin side ikke i tvil om at flystøy kan gi helseskader og økt dødelighet.

– Vi er så sikre som vi trenger å være på at vi kan si at det er overhyppighet av hjerte- og karsykdommer og slag med dødelig utgang blant folk som bor i støy over tid, sier han.

– Ikke lurt å bli boende

63 desibel eller mer var det høyeste støynivået menneskene i den britiske studien var utsatt for, av gjennomsnittlit daglig støy. Kun to prosent av forsøkspersonene hadde så stor daglig støybelastning.

Den nye kampflybasen på Ørland vil gi et utendørs støynivå på over 62 desibel per dag i den såkalte røde sonen rundt flyplassen.

Her ser staten seg nødt til å tilby å kjøpe ut 100 husstander. Likevel vurderer altså noen å bli boende. Det fraråder støyeksperten.

– Det er ikke lurt. Det er gode grunner til at staten tilbyr å kjøpe opp boligene, sier Gjestland.

– Forventer at myndighetene tar seg av det

Hans Kristian Nordset

Hans Kristian Norset, leder av ei gruppering av de mest støyutsatte ved den kommende kampflybasen på Ørland.

Foto: Morten Andersen/NRK

Leder i ei gruppering av beboere i den røde sonen på Ørland, Hans Kristian Norset, vil ikke overdramatisere resultatene fra den britiske forskninga. Han spør om resultatene er overførbare til Ørland, noe som ikke vites sikkert.

Støygruppa ønsker kampflybasen velkommen.

– Vi endrer nok ikke vår holdning på grunn av denne forskninga, men vi vet at flere har helsemessige plager på grunn av støyen allerede med den støybelastninga vi har i dag, det må myndighetene ta på alvor, sier Norset.

Artikkelen har blitt endret 16/10, med en rettelse fra Folkehelseinstituttet når det gjelder antall tapte leveår pga støy.

Hva skjer med Ikke gjør dette hjemme-huset i den siste episoden denne sesongen? Alle de foregående husene har endt i ett flammehav, så hva skjer denne gangen? Mens sprengstoffekspert Roar og kjemiker Morten slår seg sammen for å prøve å lage vann fra bunnen av, går programlederne Rune og Torfinn vitenskapelig til verks for å undersøke om banning hjelper mot fysisk smerte. (8:8)
Vi er "på nett" så å si hele døgnet. Vi tvittrer, snap'er, spiller, teller skritt, handler og søker etter nyheter. Denne aktiviteten overvåkes av aktører som samler inn enorme datamengder om oss. Det ligger store gevinster, men også viktige fremskritt i BIG DATA! (2:4)
Humor, livsstil og intelligens gir status hos menn - og damer faller for det. Marens gjenværende beilere viser fram nye sider når de skal prøve seg under panseret på en Volvo 240. (5:6)