Helikopteret har med seg et lite kamera som hele tida ”ser” sitt ”bytte”. Samtidig som en bil eller en person forfølges, gir helikopteret beskjed om hvor det er. Dermed blir det såre enkelt å finne ”byttet” igjen.
Prototyp
Prototypen på instituttet, Foto: NRK
Ved Institutt for datateknologi og informasjons-vitenskap jobbes det nå med å utvikle et slikt helikopter. Foreløpig kan prototypen kun stå stille i lufta ved hjelp av far sjøl, Will Archer Arentz. Han er post.doc. ved instituttet og har fått over 200 000 kroner av NTNU for å utvikle minihelikopteret som skal fly av seg selv. Selv om det gjenstår en del arbeid før det kan sendes opp i lufta, er planene klare.
Autopilot
Will Archer Arentz med helikopteret sitt. Foto: NRK.
- Helikopteret skal styres ved hjelp av denne boksen, sier Will Archer Arentz og viser fram en gjennomsiktig boks med mange ledniger og en haug med chips oppi. Den sørger for at helikopteret står stille i lufta, selv om det blåser. Helikopteret styres også av en datamaskin som har et program for helikopternavigasjon. Det kan fly helikopteret langt bedre enn et menneske klarer.
- Dette er altså en autopilot? spør undertegnede.
- Ja, svarer Will, - men det er mer enn det. For vi skal jo også sørge for at helikopteret kan ta egne avgjørelser og dermed bli intelligent.
Kræsjer ikke
Helikopter med GPS-navigator kræsjer ikke. Foto: NRK
Ved hjelp av GPS-navigasjon skal man kunne sende helikopteret hvor som helst. Du plotter inn to punkter på kartet, og så er det bare å sende det av gårde. Når helikopteret er fremme, venter det på ny ordre. Skulle det skje noe underveis og motoren slutter å fungere, vil autorotasjonen sørge for at helikopteret ikke kræsjer i bakken. På ordinære helikoptere er det piloten som sørger for dette, men ved hjelp av høydemålere kan helikopteret selv finne ut om det raser mot bakken for fort og styre farten deretter.
Bommer på låven
- Skulle det dukke opp en gjenstand eller et bygg som ikke er markert på kartet, vil vi at helikopteret selv styrer unna, sier Will Archer Arentz. Kamera må altså kunne registrere dette og gi beskjed om kursendring. For å få til dette kreves det mye intelligens, og der ligger utfordringen. Det er mange problemer som må løses før det fungerer så bra NTNU-doktoren ønsker.
Med stillestående kamera går det
Forskn.sjef Stein Grinaker demonstrerer overvåking. Foto: NRK
Forsvarets Forskningsinstitutt har i 10 år jobbet med å utvikle overvåkingskameraer som kan oppdage og identifisere objekter for deretter å gi alarm hvis objektet er en trussel. Forsvaret ønsker å ha overvåkingsutsyr ved sine leire som fungerer så bra som mulig. Til nå har problemet vært at systemene gir for mange falske alarmer.
- Det kan være endringer i lys ute, snø på linsa, bevegelser i naturen eller andre ting som får kamera og datamaskin til å tro at noe er galt, sier forskningssjef Stein Grinaker ved Forsvarets Forskningsinstitutt. - Det systemet vi har i dag er så bra at jeg vil påstå det er et av de beste på markedet. Vi får fremdeles en feilalarm i ny og ne, men det er svært få i forhold til tidligere, sier han.
Menneske - ja, hund - nei
Systemet kan skille mellom objekter. Foto: NRK
Med stillestående kamera har man bedre kontroll på omgivelsene som kameraet skal overvåke. Datamaskinen vet at det for eksempel står et tre der. Hvis treet beveger seg, er det en ufarlig bevegelse. Kommer en person inn i bildet, kan det være en trussel. Kommer det en hund inn i bildet, er ikke det en trussel.
- Men hva hvis jeg kryper som en hund? spør jeg.
- Da vil du bli identifisert som en krypende person. Datamaskinen ser det, sier Stein Grinaker. - Systemet er så bra at det klarer å skille mellom de aller fleste objekter og identifisere dem riktig.
Vanskelig med bevegelse
Det er mye å passe på når kameraet flyr, sier Grinaker.
- Problemene oppstår når kameraet skal fly. Det er så mye å passe på, sier Stein Grinaker. - Forskjellig lys, temperatur og veldig mange objekter i bevegelse kompliserer det hele. Jo færre ting det er å passe på, desto lettere blir det å få dette til.
Mobilnett
Det å få kamera til å ”tracke” seg på de rette objektene kan bli en utfordring. Will Archer Arentz sier at de ønsker å utvikle systemet slik at man kan få ”live” bilder fra helikopteret og dermed se hva som skjer, når det skjer. Ved å sende bilder over mobilnettet, er dette mulig. Dermed blir det lettere å velge ut det rette objektet man skal følge.
Politiet overvåker
Politiet i Oslo og Håkon I. Gerhardsen har anskaffet helikopter med overvåkings-utstyr. Foto: NRK
Politiet i Oslo har skaffet seg et nytt og bemannet helikopter som har svært avansert overvåkingsutstyr. Under nesa på Helikopteret henger et kamera som kan ”se” både om natta og i dårlig vær ved å bruke varmesøkende kamera. Det kan også låse seg på personer eller biler i flukt. Men det er problemer med denne ”trackingteknologien”.
- Hvis vi følger en bil fra lufta og den kjører under et tre eller gjennom en tunnel, klarer ikke kamera å finne igjen bilen, sier Håkon Ingvar Gerhardsen, politioverbetjent ved Oslo Politidistrikt. - Vi må overstyre systemet. Et automatisk helikopter kan få problemer her, sier han.
Will vet
Utfordringene står altså i kø for NTNU-doktoren, men løsning på problemene har han:
- Hvis en bil kjører gjennom en tunnel, må vi få helikopteret til å forstå at bilen kommer ut i andre enden av tunnelen. Helikopteret flyr på GPS, så tunnelen er markert der. Det vil da fly over fjellet og vente. Vi må bare lage dette mer avansert, avslutter Will Archer Arentz.
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 23. september 2004.