Slik fikk barna fra de krigsherjede områdene tilbake livene sine

De fleste av oss har nok opplevd det å våkne midt i natten, klam og svett, etter en vond drøm. Da er det godt å trekke et lettelsens sukk idet man innser at det er trygt å sove videre.

Ikke alle har det slik.

For noen er disse marerittene altoppslukende. De ødelegger både natt og dag, og de aller verste kalles traumemareritt. Dette er drømmer hvor personen ofte gjenopplever livstruende situasjoner.

Under et traumemareritt pumpes stresshormoner rundt i blodbanen, og drømmene er så intense at man faktisk tror man dør på nytt, forklarer Jon-Håkon Schultz. Han er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Nå har han, sammen med Flyktninghjelpen, funnet en måte å hjelpe barn fra krigsherjede områder med slike traumer. Og en litt annerledes metode sørger for at de vonde marerittene blir borte.

Bomberegn og deformerte ansikter

Millioner av barn bor i krigsherjede områder, og er vitner til vold daglig.

En av dem er 15 år gamle «Ali». Gutten som nå bor i en flyktningleir i Jordan, er en del av programmet, og i tre år har han hatt det samme marerittet flere netter i løpet av uken.

«Ali» er innesperret i et mørkt rom sammen med en stor mann. Mannen har sorte klær, og kun skyggen er synlig. Ansiktet er deformert, og han ser sint og skremmende ut. Den skumle mannen sier han skal drepe «Ali» – deretter begynner jakten. 15-åringen våkner brått.

I sitt relativt korte liv har «Ali» opplevd mer krig enn de fleste på hans alder. Han har blant annet måtte flykte for livet da ei bombe smalt i nabolaget. Han har også vært vitne til vold i eget hjem.

Ifølge forskerne gjenspeiler de vonde drømmene 15-åringens virkelighet, og de fører til at han ikke fungerer på skolen.

Og «Ali» er ikke alene i denne situasjonen.

Tegner bort traumene

Siden 2006 har Jon-Håkon Schultz og flere i Flyktninghjelpen forsøkt å hjelpe. Det startet med barnesoldater i Nord-Uganda, mens dagens prosjekt involverer barn i flyktningleirer i Midtøsten.

Schultz forklarer at marerittene har pågått i mange år uten at barna har snakket med noen om dem. Til slutt går man rundt og føler seg gal.

Det første vi gjør er å samle dem i mindre grupper hvor alle får fortelle om det de opplever. Slik skjønner de at det de føler og opplever ikke er unormalt, forklarer Schultz.

Programmet har flere steg, som innebærer samtaler både i grupper og alene. Etter en periode er målet å få marerittene ned på papiret.

Her blir barna oppfordret til å tegne drømmene sine. Ofte er det første resultatet litt banale strektegninger, men metoden viser seg å ha effekt.

Målet er å endre marerittet. Vi endrer de skumleste tingene. I hovedtegningen kan det være to soldater med våpen, som sikter på barnet. I den nye tegningen er det to vanlige, vennlige menn, som gir barnet blomster, forklarer professoren.

Ved å endre tegningene tar man angsten ut av situasjonen, og til slutt opphører drømmene.

– Det er ikke slik at barna heller drømmer den nye tegninga, men noe av redselen forsvinner. På denne måten mister marerittet litt av det som er skremmende, og til slutt stopper drømmene helt opp.

Gode resultat

Traumetegninger er noe som i liten grad er brukt systematisk i form av terapi, men ideen kommer fra USA hvor det er forsøkt på voksne soldater. Med ulikt hell.

Men det kan virke som metoden fungerer bedre på barn, forteller Schultz.

– Det er ganske oppsiktsvekkende at det fungerer i så stor skala.

I den første delen av prosjektet har omtrent 1100 barn fra Midtøsten deltatt. Etter åtte uker i programmet opplyser 70 prosent at marerittene har opphørt.

Gjennomsnittlig har elevene hatt disse marerittene fem netter i uka i tre år. Å ikke ta tak i problemene kan gi alvorlige konsekvenser, forteller Camilla Lodi i Flyktninghjelpen.

– Dersom marerittene ikke blir håndtert på riktig måte står barna i fare for å utvikle langvarige, emosjonelle forstyrrelser. De er også mer utsatt for fysiske sykdommer.

Hjelpeprosjektet skal pågå for fullt ut året.