NRK Meny
Normal

Har funnet store "beboelige" områder på Mars

Australske forskere mener jordiske mikroorganismer kan vokse og trives på vår røde naboplanet. Men det må i så fall være under den ugjestmilde overflata.

Mars

Kan vi finne spor av liv under overflata på Mars?

Foto: Getty Images

– Det vi har prøvd å gjøre her, er å samle så mye informasjon som mulig, sette den sammen og spørre oss selv om det store bildet taler for at liv kunne eksistert på Mars, sier astrobiolog Charley Lineweaver til AFP.

– Det enkle svaret er «ja» - flere store områder er kompatible med liv slik vi kjenner det fra Jorda.

Lineweaver har stått i spissen for ei forskningsgruppe fra Australian National University. I en artikkel publisert i forskningsjournalen Astrobiology denne uka har de modellert og sammenliknet temperatur- og trykkforhold på Jorda med de på Mars.

Dette for å finne ut i hvilken grad vår den røde planeten er beboelig for jordiske organismer.

– Leter ikke etter romvesener

Der tidligere studier kun har hatt en «stykkevis» tilnærming, ved å undersøke bestemte områder på Mars etter tegn på liv, mener de australske forskerne at de har gjort en «omfattende samling» av hele planeten, basert på flere tiår med data.

– Vår studie er så langt det beste estimatet som er publisert på hvor beboelig Mars er for jordiske mikroorganismer, sier Lineweaver.

– Vi har ikke gjort det i håp om å komme i kontakt med romvesener. Det som er relevant her er å forske på opprinnelsen til livet, og hvor sannsynlig det er at liv kan blomstre på andre planeter.

Fiendtlig overflate

Kun én prosent av Jordas volum - fra kjernen til den øvre atmosfæren - huser i dag liv. Forskernes beregninger viser derimot at hele tre prosent av Mars er beboelig. Men disse områdene befinner seg i stor grad under bakken.

Det er bred enighet i forskermiljøene om at overflaten på Mars er temmelig fiendtlig i forhold til liv. Den gjennomsnittlige temperaturen ligger på minus 63 grader celsius, ifølge Discovery News.

– Alle er enige om at mulighetene for liv er noe større litt ned i bakken, der strålingen er mindre og man kan finne fuktighet, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter til NRK.

– Mars-atmosfæren er svært tynn, magnetfeltet er svakt og det finnes ikke rennende vann på overflaten.

Mars-ferd uten borr

NASAs siste utsending mot den røde planeten, forskningsroveren Curiosity, ble skutt opp 26. november i år, og er nå på vei mot Mars.

Til tross for at den har de mest avanserte vitenskapelige instrumentene på noen marsferd så langt, har den ikke muligheten til å bore i bakken.

– NASA har selv uttalt at dette er synd, selv om den vil kunne se inn i ulike eroderte berglag i veggen av krateret der den lander, sier Terje Wahl.

Både røntgenapparatet og kjemisensoren for organiske molekyler til Curiosity ble testet på Svalbard under AMASE-ekspedisjonene som holdes hvert år i august.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Roboten Curiosity

Den amerikanske roboten Curiosity er nå på vei til Mars. Flere av instrumentene er testet på Svalbard.

Foto: NASA/JPL

Sammenliknbart med Jorda

Den norske astrobiologen Hans Amundsen jobbet for NASA med testingen, og understreker at utforskingen av Mars fremdeles er på et tidlig stadie.

– På dette tidspunktet vet vi ikke helt hva det er vi skal se etter. Ingen venter å finne fossilene av en øgle eller noe slikt, sier han til NRK.

– Vi vil se hva vi kan finne av rester etter primitivt liv. Alt som kan understøtte liv slik vi kjenner det fra Jorda - flytende vann, kjemiske rester av liv og organisk materiale, sier han.

Hans Amundsen, geofysiker og astrobiolog

Geofysiker og astrobiolog Hans Amundsen.

Foto: Arne Kristian Gansmo / NRK

Jo nærmere man kommer planetens kjerne, jo høyere vil temperaturen bli. Amundsen sammenlikner livet under overflaten på Mars med liknende forhold på Jorda.

– Om man borer ned i bakken på Sydpolen, vil vi finne et kaldt og ugjestmildt miljø, men små organismer kan overleve slike forhold.

Norsk bakkeradar

Den europeiske roveren ExoMars, som skal til Mars i 2018, skal derimot ha med seg et bor som skal kunne bore to meter ned i bakken. Der venter man at sjansen for å finne liv, eller rester etter liv, vil være større enn i overflaten.

En bakkeradar utviklet av Det Norske Forsvarets forskningsinstitutt skal vise hvor i bakken ExoMars bør bore for ikke å knekke boret på harde steiner nede i bakken. Også testinga av denne foregår på Svalbard.

– Det gjelder å finne ut hvilke spørsmål vi bør stille, og å finne passende instrumenter for å prøve å få svar på disse, sier Amundsen, som også er involvert i dette prosjektet.

– Vi vet jo ennå ikke hvordan livet på Jorda oppstod, så det gjelder å fortsette å lete. Kanskje kan vi finne ledetråder på Mars?