NRK Meny
Normal

Flekkete steinalderhester eksisterte

Forhistorisk DNA viser at hulemalerier av prikkete hester gjenspeila virkeligheten.

Ancient Cave Art

Maleriene i Pech-Merle-hula i Frankrike er over 25.000 år gamle, og viser tydelig flekkete hester.

Foto: P. Cabrol / Ap

Forskere har lenge vært uenige i om de prikkete hestene som er malt i huler rundt omkring i Europa virkelig fantes.

Nå har nye DNA-tester gitt malerne som levde for 30 000 år siden - og forskerne som trodde på dem - medhold.

Rosa Tyrannosaurus?

Pippi på hest.

Pippi på Lilla Gubben. Hesterasen knabstrup har leopardmønsteret som vi nå vet at dukka opp lenge før man begynte å avle hester.

Foto: Pressens Bild / AFP

Tidligere har det bare blitt funnet DNA fra svarte og brune hester fra denne tidsepoken, det nye genetiske bevismaterialet viser at prikkete varianter eksisterte allerede da.

– Det er utrolig morsomt at vi nå begynner å finne ut denne typen detaljer om fortidas dyreliv, sier zoolog Petter Bøckman til NRK.no.

Han forklarer at forskerne før kun forholdt seg til skjeletter og gjetta seg fram til muskler og farger.

– Det har nok vært mye fri fantasi. I teorien kan jo Tyrannosaurusen ha vært rosa med store hvite blomster på.

– Hulemaleriene reflekterte omgivelsene

Hester var et ynda motiv for de gamle hulemalerne. Kanskje ikke så rart, de var det mest tallrike store pattedyret som holdt til i Eurasia for 25.000 år siden, og en viktig del av menneskekosten.

Arkeologer har likevel fundert på om kunstverkene fra den paleolittiske perioden gjenspeila virkeligheten, eller om de må tolkes symbolsk.

Forskergruppa som står bak den nye oppdagelsen undersøkte levninger av 31 hester fra Sibir, Øst- og Vest-Europa, og Den iberiske halvøy - noen så gamle som 35.000 år.

18 hadde vært brune, sju hadde vært sorte, mens seks hadde den mutasjonen som gjør dagens hester svart- og hvitflekka.

– Våre funn støtter teorien om at hulemaleriene reflekterte omgivelsene datidens mennesker faktisk så, og at de kan ha vært mindre symbolske enn mange nok har trodd, sier professor Michi Hofreiter fra University of York til Physorg.com.

– Hester var overrepresentert

Petter Bøckman

Bøckman synes det er morsomt at vi kan bytte ut fri fantasi med håndfaste beviser når det gjelder hvordan forhistoriske dyr faktisk så ut.

Foto: Privat

Bøckman sammenligner kontroversen rundt hulemaleriers nøyaktighet med debatten som går på hvorvidt vi skal tro på alt som står i Snorres kongesagaer.

– Vi vet rett og slett ikke helt hvor mye vi kan stole på noe av dette. Jakta vi på hulebjørn på den måten? Hadde huleløven flekker?

Han forteller at hulemaleriene uansett ga et skjevt bilde på hva datidens mennesker spiste.

– Hester er overrepresentert sammenligna med for eksempel reinsdyr, det er tydelig at hestene var spesielt viktige for dem.

Tidligere har man trodd at alle tidligere villhester ligna på przewalskihesten - den eneste gjenlevende villhesten.

– Ser men på en stamme villdyr - for eksempel elger eller bjørner - har de aller fleste lik farge. Vi har regna med at det samme gjaldt hester, men nå viser det seg kanskje at de ikke har vært så like hverandre som vi har trodd.