Fangsten startet i sommer, og 5 valper lever nå en tilværelse i bur på Dal Forsøksgård i Asker. Valpene får aldri se fjellet igjen.
Men dersom prosjektet lykkes, skal avkommene deres settes ut i der de hører hjemme. Tidspunktet for utsettelse vil være avgjørende, tror forsker Olav Strand ved NINA, som sammen med sin kollega John Linnell leder prosjektet.
Rovjakt slo ut stammen
Mange hevder at grunnlaget for kollapsen i fjellrevstammen ble lagt av pelsjegere. Fangstmenn kunne i 1925 oppnå 1000 kroner for et fjellrevskinn, en astronomisk sum den gangen. Gamle jaktbøker fra ulike fjellområder i landet beretter om fantasiske fangster. Mangel på reguleringer gjorde at hele hele revekull ble tatt ut. Trolig fantes det tusenvis av fjellrev som sakte, men sikkert ble redusert ettersom prisene på pelsen steg.
I 1930 kom fredningen. Men den kom trolig for seint. I ettertid har fjellrevstammen i fastlands-Norge aldri klart å reise seg. Idag regner man med at det finnes mellom 50 og 100 forplantingsdyktige fjellrever i Norge. I mange fjellområder, som f.eks. Dovre, er fjellreven mest trolig utdødd.
Vanskelig oppgave
Olav Strand
-Å ta ut fjellrevvalper,transportere dem i bil ned til lavlandet i Asker og sette dem inn i en revgård, er noe av det verste jeg har gjort i fjellet, sier forsker Olav Strand. Han bedyrer likevel at det som nå gjøres, er nøye vurdert. Strand sier at hovedmålet nå er å drive en kontrollert avl, der dyra blir inseminert for å sikre drektigheten. Dette gjøres i samarbeid med fagmiljøet på Veterinærhøgskolen som driver Dal forsøksgård.
Valpene som blir født, skal settes ut igjen når de er klare for det. Kanskje får dyra en overgangsperiode i en innhengning, og det kan være aktuelt å drive med hjelpeforing den første tida etter at de er sluppet til fjells for å øke overlevelsesmuligheten, sier Strand.
Andre redningsmetoder i Sverige
På den andre sida av Kjølen er problemene med fjellreven de samme. Delvis er det snakk om en stamme som krysser grensen mellom Norge og Sverige fra Trøndelag og nordover. Men prosjekt Fjellrev SEFALO er et EU-finansiert prosjekt, og har som mål å bevare den svensk-finske stammen.
Der har man valgt andre metoder i redningdarbeidet. En av dem var å fange inn valper som ble satt i innhenginger i zoologisk hage. Men 6 av 8 dyr døde på et tidlig tidspunkt. De 2 som var igjen, brukte 8 år på å få fram valper. Leder for prosjektet, forsker Anders Angerbjørn ved Stockholms universitet, har fortsatt et ønske om å fange inn fjellrev. Men han er opptatt av at fjellreven burde få fortsette å være vill etter innfangingaen. Det ville forenkle utsettingen igjen, tror Angerbjørn.
Han er forsiktig med å kommentere løsningene som nå er valgt i Norge, bortsett fra at han tror at avlen vil fungere. Det som kommer til å bli vanskelig, er når man skal sette ut valper født av mødre som er opplært til å bli tamme som hunder. Angerbjørn sier at han selv har stor tro på å sette fjellrev i innhenginger for en periode for å sikre at de får god tilgang til mat. Deretter kan de settes ut i fjellet igjen.
Hjelpeforing i fjellet
SEFALO-prosjektet i Sverige har også drevet med systematisk foring i fjellet. I kombinasjon med dette har man skutt rødrev som har blitt tiltrukket av foringa, fordi rødreven fortrenger den mye mindre fjellreven. Anders Angerbjørn sier han kan dokumentere at foringa har holdt liv i fjellrev som ellers ville ha sultet ihjel.
Et slikt tiltak er også vurdert i Norge, men ifølge forsker Olav Strand har det ikke vært mange nok rev å fore i den norske fjellheimen. Strand sier at han heller ikke er sikker på om det er en god naturforvaltning å bære revemat til fjells.
Sibirrev genundersøkes
Et av problemene med fjellrevstammen både i Norge og Sverige er innavl, som en følge av at individene er spredt over et stort område. Et skremmende eksempel på det finnes i Sverige, i Vindelfjellene øst for Saltfjellet. I sommer har forskeren oppdaget et hi med 28 valper fordelt på tre kull. Gjennom tidligere øremerking vet man at foreldrene til disse valpene er søstre og brødre som har parret seg med hverandre i mangel av andre og mer egnede partnere, sier forsker Anders Angerbjørn.
Han setter nå igang en genetisk undersøkelse av sibirsk fjellrev for å se om deres gener er lik genene til den svenske fjellreven. Dersom han finner en slik likhet, kan det være en mulighet å flytte sibirrev til de svenske fjellrevområdene for på den måten å friske opp genene.
Anders Angerbjørn er pessimist når det gjelder mulighetene for å redde den svensk-finske fjellrevstammen. Et av målene i SEFALO-prosjektet har vært å fordoble antallet forplantiningsdyktige fjellrev i løpet av prosjektperioden. Nå når det gjenstår et drøyt halvår av prosjektet, innser Angerbjørn at denne målsetningen var alt for ambisiøs. Forskerne i NINA har derimot et håp om at det skal gå an å redde fjellrevstammen i Norge. Men det vil ta tid. Først om 5 til 10 år vil det være mulig å trekke konklusjonene av det vi nå holder på med, sier Olav Strand.
Av Kari Hustad,
Schrödingers katt torsdag 13. september kl. 20.00