NRK Meny
Normal

Siste Kepler-rapport: Hver femte stjerne kan ha potensielt beboelige planeter

To milliarder Sol-lignende stjerner kan ha potensielt beboelige planeter i bane rundt seg - den nærmeste kan være «bare» 12 lysår unna.

Skittles-histo_2013-Nov_faded-FINAL

Kepler har nå funnet 3.538 planetkandidater, etter å ha lett rundt omtrent 150.000 stjerner.

Foto: NASA

I Melkeveien - vår galakse - regner ekspertene med at det finnes omtrent hundre millarder stjerner.

Ti prosent av disse stjernene, altså omtrent ti milliarder, ligner på Sola vår.

I en ny rapport, basert på de siste dataene fra Kepler-teleskopet, hevdes det at 22 prosent av de Sol-lignende stjernene har steinplaneter på størrelse med Jorda gående i bane rundt seg - i det vi anser som den beboelige sonen.

Øystein Elgarøy

Øystein Elgarøy sier at Kepler-funnene er en hyggelig bekreftelse på at planet-letinga går riktig vei.

Foto: UiO

– Funnene er ikke veldig overraskende, men det er en hyggelig bekreftelse på at det går riktig vei i letingen etter Jord-like planeter, sier astrofysiker Øystein Elgarøy til NRK.no.

Astrofysiker Håkon Dahle er overrasket over den store variasjonen i planetsystemer som har blitt funnet.

– Kepler har funnet planeter i dobbeltstjernesystemer som går i bane omkring to stjerner samtidig, og planeter som beveger seg rundt moderstjerna i motsatt retning av rotasjonsretningen til stjerna, forklarer han til NRK.no.

Leter etter liv vi vet hvordan er

Bare sånn at det er presisért - Kepler-rapporten sier ikke at vi deler galakse med to milliarder planeter som vrimler av liv.

Den sier at Melkeveien rommer minst to milliarder planeter som har flere av forutsetningene for at liv som vi kjenner det skal kunne oppstå:

  • De er bygd opp av stein, ikke gass
  • De er omtrent like store som Jorda - én til to Jord-størrelser
  • De befinner seg i en sånn avstand fra moderstjerna at vann kan eksistere i flytende form.

– Det kan selvsagt ikke utelukkes at liv kan eksistere i andre former og under annerledes forhold enn det vi finner på Jorda. Men livet på Jorda og betingelsene det oppsto og utviklet seg under er det eneste vi vet noe om, forklarer Elgarøy.

Hvis vi leter etter Jord-lignende liv vet vi med andre ord hva det er vi skal være på utkikk etter.

– Derfor konsentrerer man seg i utgangspunktet om å lete etter jordlignende planeter i den beboelige sonen rundt en stjerne.

Dahle presiserer også at vi ikke kan utelukke andre typer livsformer en det vi har kjennskap til, men trekker fram viktigheten av noe flytende.

– Det kan vel ikke utelukkes at det finnes livsformer som ikke er avhengig av vann, men de kjemiske reaksjonene som gjør at liv oppstår og utvikler seg vil nok gå altfor tregt dersom de ikke kan foregå i et flytende stoff.

Hvis stjernene i Kepler-feltet er representative for stjernene i vårt nærområde skal den nærmeste potensielt beboelige planeten befinne seg kun 12 lysår fra Jorda, ifølge rapporten.

Her er den «beboelige sonen»:

167 bekrefta planeter

Kepler-teleskopet har gått i bane rundt Sola siden mars 2009. Siden den gang har teleskopet kikka nærmere på drøyt 150.000 stjerner, og identifisert 3.538 planetkandidater.

167 planeters eksistens er bekrefta, her kan du se en oversikt over dem.

– Kepler-teleskopet har vært svært viktig. Det har mangedoblet antall planetkandidater, og det har nå også begynt å finne planeter på størrelse med Jorda, sier Elgarøy.

Han tror veien videre vil bestå i å skaffe enda bedre oversikt over hva slags planetsystemer som finnes der ute, og å finne ut hvordan atmosfæren til eksoplaneter er satt sammen.

– Hvis man finner betydelige mengder oksygen og/eller metan i atmosfæren til noen av dem, kan det være et tegn på at de har liv.

For halv maskin

I mai i år ble det andre av Keplers fire reaksjonshjul - innretninger som sørger for at teleskopet peker riktig vei - ødelagt, og i august annonserte NASA at de har gitt opp å reparere dem.

Alt håp er likevel ikke ute for Kepler, NASA har nå sagt at de vil prøve å rette teleskopet langsetter galakseplanet, noe som skal gjøre det i stand til å holde seg stabilt med bare to reaksjonshjul.

Hvis alt går etter planen skal Kepler nå lete etter planeter rundt stjerner som er mindre enn Sola, og også se nærmere på selve stjernene.

– Det er en mengde fantastisk interessante objekter som kan observeres fra det ekliptiske planet som Kepler ikke har kunnet se til nå, sier Bill Chaplin, som er astrofysiker ved University of Birmingham, til Guardian.

– Dette gjelder særlig lysende stjernehoper, som er glimrende laboratorier vi kan teste vår forståelse av stjernedannende områder i.

ELT

Sånn tenker en kunster seg at European Extremely Large Telescope, som skal bygges på en fjelltopp i Chile, kan komme til å se ut.

Foto: Swinburne Astronomy Productions/ESO

Hubbles arvtager

Vi trenger ikke å utelukkende sette vår lit til et noe redusert Kepler-teleskop i jakten etter planeter som kan huse liv. I 2017 skal NASA skyte opp romteleskopet TESS.

– TESS vil lete over et mye større område på himmelen og finne planeter som er nærmere oss og dermed lettere å studere enn de som er funnet av Kepler, sier Dahle.

Han forklarer at nye instrumenter på bakkebaserte teleskop, for eksempel ESPRESSO- spektografen ved ESO i Chile, fra 2016 også har muligheten til å studere flere Jord-lignende planeter i detalj.

I tillegg kommer Hubbles arvtager, James Webb Space Telescope.

– På 2020-tallet James Webb Space Telescope eller European Extremely Large Telescope kunne finne de første hint av biologisk aktivitet ved å analysere atmosfæresammensetningen til Jord-lignenede planeter.