Fikk Nobelpris i kjemi for å kartlegge DNA-reparasjon

Tomas Lindahl, Paul Modrich og Aziz Sancar fikk Nobelpris for å ha kartlagt hvordan celler reparerer DNA og beskytter genetisk informasjon.

Tomas Lindahl, Paul Modrich og Aziz Sancar fikk Nobelprisen i kjemi.

Tomas Lindahl, Paul Modrich og Aziz Sancar fikk Nobelprisen i kjemi.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Svenske Tomas Lindah ved Francis Crick Institute and Clare Hall Laboratory, amerikanske Paul Modric ved Howard Hughes Medical Institute, og tyrkisk-amerikanske Aziz Sancar ved University of North Carolina deler Nobelprisen i kjemi.

– Jeg føler meg heldig og stolt, sier Lindahl til Aftonbladet.

Tomas Lindahl er den 29. Nobelprisvinneren som er født i Sverige.

– Deres arbeid har gitt oss grunnleggende kunnskap om hvordan en levende celle fungerer, og brukes for eksempel i jakten på nye måter å behandle kreft på, heter det i uttalelsen fra Nobelkomitéen.

– Dette er utrolig hyggelig, det var virkelig på tide at det kom en Nobelpris til dette forskningsområdet, sier Hans Einar Krokan, som er professor i medisin ved NTNU, til NRK.no.

Han har selv jobba sammen med Lindahl i mange år, og var en av dem som nominerte svensken til Nobelpris.

– Jeg ble ikke overraska over at Lindahl og Modrich fikk pris, at Sancar fikk den var litt mer overraskende.

Tre repareringsmekanismer

For 40 år siden trodde vi at DNA var et stabilt molekyl, men Lindahl fant ut at DNA brytes ned i et tempo som skulle ha umuliggjort utviklinga av liv på Jorda.

Men liv på Jorda finnes unektelig, og det kan vi blant annet takke baseutkuttingsreparasjon (BER), en cellemekanisme som reparerer skadd DNA, for. Denne mekanismen var det Lindahl som oppdaga.

DNA skades også av UV-stråling, men også her har cellene et triks for å ordne opp på egen hånd. Aziz Sancar kartla nukleideksisjonreparasjon (NER)-mekanismen som sørger for at cellene reparerer UV-skadd DNA. Hvis denne mekanismen ikke hadde fungert ville du fått hudkreft av å bli utsatt for sollys.

Kroken forteller at den nå avdøde nordmannen Erling Seberg var en av de første som forklarte mekanismene bak nukleideksisjon.

Når DNA replikeres før celledeling kan det oppstå feil, og Paul Modrich fant ut hvordan cellene håndterer disse feilene. DNA mismatch repair (MMR) sørger for at feilfrekvensen under DNA-replikering reduseres omtrent tusen ganger. En feil på denne mekanismen kan blant annet gi en arvelig variant av tykktarmkreft.

– En av hovedfunksjoenen til DNA-reparasjon er å passe på at det ikke oppstår mutasjoner i arvematerialet. Alle de tre typene reparasjonsprosesser er viktige for å forbygge kreftutvikling, forklarer Krokan.

Pris nummer 107

Nobelprisen i kjemi ble utdelt for første gang i 1901, og har siden den gang blitt gitt til 168 personer fordelt på 106 priser. En av de 165, Frederick Sanger, har fått prisen to ganger.

Bare fire kvinner har fått kjemiprisen, en av dem er ikke ukjente Marie Curie som også har fått nobelprisen i fysikk.

De to eldste nålevende nobelprisvinnerne er nittisjuåringene Paul D. Boyer og Jens C. Skou, som begge fikk kjemipris i 1997.

I fjor var det Eric Betzig, Stefan W. Hell og William E. Moerner som fikk Nobelprisen i kjemi for sitt arbeid med å ta optisk mikroskopi til et nanonivå.

I morgen blir litteraturprisen blir offentliggjort, og på fredag skal det avsløres hvem som blir årets fredsprisvinner.