Fikk Nobelpris i fysikk for å vise at nøytrinoer har masse

Japanske Takaaki Kajita ved University of Tokyo og kanadiske Arthur B. McDonald ved Queen’s University er vinnere av årets Nobelpris i fysikk.

De har fått prisen for sine bidrag til eksperimentet som viser at nøytrinoer kan endre karakter - såkalt nøytrinooscillasjon.

– Denne oppdagelsen har forandra vår forståelse av materie på subatomisk nivå, og kan vise seg å være avgjørende for hvordan vi ser på universet, heter det i uttalelsen fra Nobelkomitéen.

• Les: Fikk Nobelpris for malariamedisin

For å endre karakter må nøytrinoene ha masse, noe ekspertene lenge var overbeviste om at de ikke hadde. Ifølge standardmodellen er de masseløse.

– Dette er nesten ikke til å tro, sier Kajita når han blir intervjua under utdelinga.

– Veldig, veldig fortjent

– Nøytrinooscillasjoner! Yes! Dette er veldig, veldig fortjent, er fysiker Bjørn Hallvard Samsets umiddelbare reaksjon på offentliggjøringa.

Han sier at nøytrinoer er blant de mest spennende av naturens minste partikler, og at de er i ferd med å bli den viktigste budbringeren vi har om fysikk ute i verdensrommet.

• Les: Fikk nobelpris i fysikk for energisparende lyskilde

Nøytrinoet er en elementærpartikkel som i svært liten grad interagerer med annet materiale. Det passerer flere milliarder av dem gjennom kroppen hvert eneste sekund, og nøytrinoene har ingen problemer med å gå tvers gjennom jordkloden.

– Men de er fryktelig vanskelige å måle. For å ha sjanse til å se dem trengs det gedigne vanntanker dypt i gruver, store eksperimenter på Sydpolen eller tilsvarende vanskelige ting, forklarer Samset.

– Moderne fysikk skjøt fart i nye retninger

Det har derfor vært svært vanskelig å måle om nøytrinoer faktisk har masse, det har vært så vanskelig å måle. Helt til noen fant ut at de, hvis de har masse, vil være i stand til å endre identitet.

– Jeg pleier å sammenligne med de tre døtrene mine: Det er som om den eldste går ut fra stua, blir til den mellomste når hun når gangen, og så til den yngste når hun kommer inn på barneværelset. HVIS nøytrinoene gjør sånn, så MÅ de ha en masse.

• Les: Nobelpris for Higgs-funn

Samset sier at årets nobelprisvinnere er pionérene bak eksperimentet som klarte å oppdage slike oscillasjoner – en vanskelig måling som det var essensielt å få gjennomført.

– Så fort vi visste at nøytrinoene faktisk hadde masse så skjøt moderne fysikk fart i nye retninger. I tiårene som kommer vil nøytrinoer forhåpentligvis lære oss mye om hvordan både sola og universet henger sammen. Alle disse nyvinningene vil være avhengige av kunnskapen om nøytrinoenes masse - og den sporer vi tilbake til årets prisvinnere.