NRK Meny
Normal

Ferie i Spania bak elevenes språkvalg

Franskelevene liker lyden av språket, tyskelevene tror språkkunnskapene blir nyttige i jobb, mens spanskelevene vil konversere på ferie.

Elisabeth Helle, Una Loen, Jørgen Askvig og Arian Saralani

Åttendeklassingene f.v. Elisabeth Helle, Una Loen, Jørgen Askvig og Arian Saralani synes spansk er gøy, selv om språket ikke alltid er lett som en lek (på spansk: juego).

Foto: Ida Kvittingen, forskning.no

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

– Buenos días!

Elevene på Majorstuen skole svarer i kor når spansklæreren hilser god morgen.

De gjør som stadig flere åttendeklassinger. Spansk er blitt det mest populære fremmedspråket i ungdomsskolen. Det kan blant annet skyldes at mange nordmenn drar på ferie til spansktalende land.

– Vi har leilighet i Spania, så jeg har vært der siden jeg var liten, sier Una Loen (13) om én av grunnene til at hun valgte spansk.

– Jeg er ofte på ferie der, skyter Elisabeth Helle (13) inn.

– Da er det nyttig å kunne spansk, i stedet for å måtte snakke engelsk.

– Ja, for eksempel for å presentere deg, eller om du lurer på hvor noe er, eller når vi er på restaurant, sier Una, som allerede har lært å bestille mat på spansk av moren.

De har nettopp begynt å lære språket på skolen, men begge vil prøve ut kunnskapene neste gang ferien fører dem sørover.

Det stemmer overens med svarene i en landsomfattende undersøkelse.

– Nesten samtlige spanskelever sier at språket kan hjelpe dem når de er på ferie, sier Debora Carrai, som har undersøkt motivasjonen til elever som velger spansk, fransk eller tysk på ungdomsskolen.

Hun spurte flere enn 1500 niendeklassinger fra 25 skoler, som ledd i sin nylig avsluttede doktorgrad i fremmedspråkdidaktikk ved Universitetet i Oslo.

Bekrefter myter

Det eksisterer mange myter om språkfagene. Carrais undersøkelse er den første representative om norske språkelevers motivasjon. Den bekrefter en del av mytene.

– Tysk oppleves som jobbrelevant og nyttig, fransk er kulturspråk og dannelse. Spansk havner litt mellom to stoler, som et spennende og eksotisk feriespråk, sier Carrai, og viser til at de to andre språkfagene har vært skolefag i mange år, mens spansk først kom på moten rundt 2006.

Hele 97 prosent av spanskelevene sier at språket kan hjelpe dem på ferie. Halvparten kunne tenke seg å bo i et spansktalende land, for tyskelever gjelder det bare to av ti.

Spørreskjemaet Carrai sendte ut til elevene hadde svaralternativer der de ble bedt om å krysse av for hvor godt ulike påstander passet på dem. For eksempel «Jeg liker lyden av selve språket» eller «Dette språket kan hjelpe meg når jeg er på ferie».

– Når spanskelevene sier at de får bruk for språket på ferie, kan vi anta at det var en av grunnene til at de valgte nettopp dette språket, sier hun.

Les: Spansk danker ut tysk i norsk skole

Vakkert på fransk

Carrai skiller mellom ytre og indre motivasjon, om elevene er opptatt av nytteverdi eller liker språket i seg selv.

– For spansk- og franskelevene er det å snakke med mennesker fra andre kulturer viktig, og de synes språket er morsomt å lære, sier hun.

Franskelevene er aller mest drevet av indre motivasjon. De er i det hele tatt mest positive til språket, og de har et godt inntrykk av franskmenn og kulturen.

De frankofile er svært opptatt av hvordan språket klinger. Flere enn åtte av ti elever liker lyden av språket. Det samme gjelder sju av ti spanskelever, men bare fire av ti tyskelever.

– Jeg synes spansk høres bra ut, og har nok et bedre forhold til spansk enn for eksempel tysk. Tysk høres litt sint ut, sier Una Loen, elev ved Majorstuen skole.

Klassekamerat Arian Saralani (12) har også valgt spansk, og prøver å sette ord på hvorfor språket frister:

– Det er noe ved det, det er mer spennende enn de andre språkene. Og det er så mange som snakker det i verden.

Det kule, lette faget

En del av tyskelevene opplever også at tyskkunnskapene kommer til nytte på tur, men det er jobbmotivasjonen som er viktigst for dem. Nærmere åtte av ti svarer at de tror de får bruk for tysk i en framtidig jobb.

– Det er kanskje flere jobber i Tyskland? undrer Jørgen Askvig (13), også han elev ved Majorstuen skole.

Han valgte spansk mest fordi vennene gjorde det. Dessuten hadde han hørt fra niendeklassinger at det var det letteste av de tre fremmedspråkene.

Nå er han ikke så sikker på at de hadde rett.

– Spansk er ikke så lett, det er utfordrende. Men morsomt, sier han.

Det har etablert seg en forestilling om at det kule trendfaget som «alle» tar er et enkelt fag, mener Carrai. Dette har ingen målt, men hun viser til at flere ungdomsskoleelever hopper av spansk enn fransk og tysk.

Hovedgrunnen til å slutte med et fremmedspråk er at det er vanskelig, ifølge hennes undersøkelse.

Feil forventninger

Kanskje hadde elevene feil forventninger?

Carrai har også undersøkt hva slags informasjon elevene fikk om faget før de skulle velge. Venner, familie og skole er viktige informasjonskanaler.

De fire Majorstuen-elevene har alle fått en smakebit av flere fremmedspråk på barneskolen og har kunnet kjenne på hvilket de likte best, men slik er det langt fra for alle landets elever.

Det er flest spanskelever som synes informasjonen de fikk stemte dårlig overens med det de opplevde i faget seinere, selv om forskjellen fra fransk- og tyskelevene ikke er stor nok til å gi utslag i de statistiske analysene.

Én av ti spanskelever mener informasjon og virkelighet ikke stemte overens i det hele tatt.

Dårlige lærere

Spanskelevene er også språkelevene som er minst fornøyde med faget, 18 prosent sier de «ikke er tilfredse i det hele tatt» – mot 13 prosent for tysk og 11 prosent for fransk.

Det er undervisningen og lærerne de er mest misfornøyde med. Det henger sammen med at spansk er et så nytt fag i Norge at vi ikke har rukket å utdanne nok lærere til å dekke behovet, tror Carrai.

– Det blir en ond sirkel. Populariteten gjør at det blir vanskeligere å få gode lærere, noe som igjen gjør undervisningen dårligere, sier hun.

De fire elevene på Majorstuen skole er så langt godt fornøyde med læreren.

– Hun er litt streng og går fort fram, men hun er flink, sier Elisabeth.

– Hvis jeg gjør feil, forklarer hun ordentlig hvordan jeg skal gjøre det, sier Una.

– Lærer mer med feriemoro

– Det er mange fordommer mot motefaget spansk, sier Debora Carrai, som underviser i fremmedspråk- og spanskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. (Foto: privat)

Carrai har kanskje bekreftet noen myter. Men hun er opptatt av å endre innholdet i dem.

– Spansk mangler status, det er mange fordommer mot et motefag forbundet med fest og ferie i Syden. Men det burde det ikke være. Spanskelevene er motiverte for å lære og praktisere språket, og tanken på ferie i Spania kan styrke motivasjonen, sier hun.

Det er ikke dumt å tenke ferie når man skal lære språk, mener hun.

– Hvis ferien hjelper elevene med å bruke språket, er det jo bare bra. Det er vist gang på gang at du lærer mer når du liker et fag i seg selv, og får mulighet til å bruke det, sier hun.

Tyskelevene kan derimot miste lysten til å lære når språket bare er et middel for å oppnå målet om en jobb, som dessuten ligger langt fram i tid.

Les også: Språket sitter i biologien

Mulige kjønnsforskjeller

Spanskelevene er ikke bare ferieglade, påpeker Carrai.

– De er oppriktig interesserte i selve språket, og jeg ble overrasket over at sju av ti mener de kan bruke spansk i jobbsammenheng, sier hun.

Spanskelevene har dessuten gode karakterer, også i andre fag. Tyskelevene går det dårligere med. Men dette kan skyldes at det er flere gutter enn jenter som velger tysk, gutter får i snitt dårligere karakterer enn jenter. Det er flest jenter som velger spansk og fransk.

Forskjellene mellom språkfagene kan handle mye om kjønnsforskjeller, tror Carrai. Det ønsker hun å forske på.

Annen forskning har vist at det er jentene som i gjennomsnitt er mest drevet av indre motivasjon og en personlig interesse for fag. De er dessuten mest positive til skolen. Dette speiler fransk- og spanskelevene.

Referanse:

Carrai, D.: Fremmedspråk på ungdomstrinnet. En analyse av motivasjon og andre faktorer involvert i elevenes fagvalg og tilfredshet med faget. Doktoravhandling, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, 2014.