Stråling kan skape problem for Mars-astronauter

Curiosity rapporterer om massiv stråling på ferden til Den røde planet.

30 år til Mars

En tur til Mars utsetter deg for mer stråling enn et helt liv på Jorda.

Foto: NASA/MSNW, bearbeidet av forskning.no

Mars-roveren Curiosity brukte i fjor 253 dager - omtrent åtte måneder - på sin tur fra Jorda til Mars.

Nå er målingene av strålingen roveren ble utsatt for i løpet av turen lagt frem, de viser at astronauter vil bli utsatt for mer stråling enn NASA tillater under en tur til Mars.

– Strålinga den har blitt utsatt er mange hundre ganger sterkere enn på Jorda, selv inne i et romskip, sier Cary Zeitlin, forsker ved Southwest Research Institute, til NY Times.

Vann mot stråling

Terje Wahl ved Norsk Romsenter er ikke overraska over målingene.

– Noen av partiklene i galaktisk kosmisk stråling (GCR) har utrolig sterk gjennomslagskraft. Selv inne på Romstasjonen, som både er beskyttet av Jordas magnetfelt og tykke vegger, merker astronautene i blant at GCR treffer netthinnen i øyet, forklarer Wahl til NRK.no.

Han påpeker samtidig at NASAs kommende Orion-fartøy, som er beregna for astronauter, sannsynligvis vil ha mer beskyttende vegger enn fartøyet som tok Curiosity til Mars.

– Det er teknisk mulig å beskytte bedre mot stråling enn det Orion kommer til å gjøre også, hvis man for eksempel hadde vanntanker i alle veggene ville det ha hjulpet.

Kreftfare

Problemet med høye stråledoser er kreftfaren det fører med seg. Måleenheten for ioniserende stråling er sievert - Curiosity absorberte omtrent en halv sievert på sin enveistur.

Til sammenligning: På Jorda får vi i oss mindre enn en tusendels sievert i året, med mindre vi er flittige brukere av røntgen og CT-skanninger.

Ifølge NY Times medfører en strålingsdose på én sievert fem prosentpoengs økning når det gjelder risikoen for å få dødelig kreft.

– Man ønsker ikke unge astronauter til slike lange ferder, det har med strålingsfaren å gjøre, sier Wahl.

Det har også blitt snakka om enveisturer til Mars for godt voksne personer, men dette er ikke noe de statlige romorganisasjonene har noen befatning med.

Mennesker på Mars i 2040?

Strålingsproblemet er uansett noe romfartsorganisasjonene har tid til å jobbe med - vi sender ikke mennesker til Mars med det første.

– NASA er i ferd med å bygge en stor bærerakett - Space Launch System - som er en forutsetning for bemannede tur/retur-ferder til Mars, sier Wahl.

President Obama har foreløpig vist mer interesse for asteroideforskning enn Mars-ferder - det har nylig vært høringer i Kongressen om hva satsningsområdet skal være.

– Mitt tips er at NASA rundt 2030 kommer til å sende astronauter i bane rundt Mars, for derfra å fjernstyre mange ubemannete kjøretøyer nede på Mars-overflaten. Jeg tror nok folk lander på Mars i perioden 2040-2050.